Jeg er en skikkelig dårlig pellis-mor i år. Flere av plantene har jeg hatt en stund. Jaja, – i alle fall den ene, da, den skingrende Hellasrøde, som jeg sådde for noen år siden. Andre er yngre, men jeg har da drevet og overvintret dem i drivhuset i et par sesonger i alle fall. Nå «glemte» jeg dem ute på utestueveggen da det ble kaldt. Det vil si, -jeg husket – men orket ikke, var alt for forkjøla og sliten…
-en post til skrekk og advarsel I kveld har jeg brukt av tida og energien til Lene i Fredrikstad, som ikke føler seg helt frisk engang, og til Hagedykkerinnen, som – sin vane tro – sjekker alt oppad stolper og nedad vegger – fordi jeg ikke klarte å få til dette med trackback. Etter en lang stund med ymse att og fram skjønte jeg med ett at jeg hadde glemt å ticke av i en boks. Og, da var det…
Min vane tro fikk jeg bare med meg slutten. Erling Lægreid har akkurat kåsert på «Dagsnytt 18» på NKR2, og av sammehengen forstår jeg at det dreier seg om disse ungene som nå får lov til å ha mp3-spiller på i ‘arbeidsøktene’ på skolen. Så har jeg googlet litt, da. Jeg må spørre: hvem er det som med vettet i behold tror at de skal klare å løse noe som helst ved å tillate dette ? Finnes det i det…
Sånn i sidesynet ble ordet «sjøblokade» til «sjokoladebløtkake». Man kan jo bare lure på hva det kan være et symptom på 😆
Jeremiade: Jeg er 3/4 sjuk på snart tredje uka. Først nysing og hosting og vondt i kroppen og litt feber og det der. Deretter litt bedre i noen dager, men fryktelig trøtt. Så noen dager med underlig mage for å bruke en lett omskriving, og nå er det sår hals, snørr, hoste, verkende kropp. Fytterakkern, så ubehagelig og så drittlei jeg er. Jajaja, bagateller, jeg vet. Ikkedestomindre, -jeg er vant til å være frisk og jeg lengter etter å trene,…
Når man står sånn og håndvasker og -tørker drammeglass etter festen, blir man jo litt betatt av alle de fine glassene fra Holmegaard. Det er forskjellig dekor fra år til år, vi får to nye av en av gjestene hvert år. Dette året er det vinduspost med juleroser – tror jeg. Her ser du et fra et tidligere år, -liten, nydelig fugl. Ellers er det granbarkranser, misteltein, juletrær, blomsterkurver…. Småstilt og nydelig appellerer det skikkelig til min indre materialistiske jentunge…
Avskrapt for skinn beina lyser midt mellom restar av ring’rikspotet. Velfylt og trinn magen hyser lammekjøt skvalpande i akevitt. Takk skal du ha, vesle lammet! Takk for at eg fekk bli kjent med hausen din! No skal du dra til Paradislandet. Brækande går du, avskrapt for skinn. (Tekst: den utmerkede vossing Einar Amundsen, mel: Nocturne, Evert Taube)
Nå er det like før. Bordet er pyntet bortsett fra de mørkerøde rosene som skal komme i reagensglass bortover langs midten, og huset rigget. Min kjære har skrelt og skåret i sirlige terninger 15 kg kålrabi og myriader av poteter. Hodene ligger i kassa som kom fra Voss, klare til å bli puttet i gryta. Vi gleder oss 🙂
Jeg har vært i drivhuset og vasket i dag, jeg. Gnukket og gnidd over de grønnsåpe- og klorinbehandlede veggene og taket med mopp dyppet i kokvarmt vann, og så skurte jeg gulvet også. Herlig! Til slutt spylte jeg over for å få bort såperestene, – jeg var kanskje litt løssluppen med vannet… Vel og vakkert ferdig med spylingen satte jeg ovnen i kontakten, slik at den skulle tørke opp herligheten i et par timer. Ingen ting skjedde. Jeg testen lampen,…
Det er surt og vått og dryppende og skoddete ut. Det er bare så vidt jeg skimter holmene utafor her. I går var jeg hjemme fra jobb for å pleie bort en forkjølelse. Det kunne jeg ha spart meg. I dag er jeg forkjøltere enn noen sinne. Nå hoster jeg også. Det må vel gå sin gang, men: Æsj (beklager at jeg ikke er positiv og sprudlende og glad. Får ikke til.)