Jeg husker fra da jeg var liten. Faren min, og bestefar, satt i høyryggede stoler og leste biografier om Menn (etterhvert ble det vel Kvinner også 😉 )som hadde Gått Til Nordpolen, eller vært først til å fly, eller bygd veldig store båter, eller hadde hatt mange interessante opplevelser i diverse villmarker. Og sånn. Når noen sier «biografi» til meg nå, kjenner jeg derfor lukten av skinn-innbinding og bok og tobakkslukta av faren min, og assosierer til noe skikkelig noe,…
Den fra Coastal Scents, altså. Jeg innrømmer det, -jeg er i overkant jålete for tida. Det betyr sikkert at jeg er grunn og lar seg antakelig forklare med en eller annen mangel i livet mitt, men jeg slår meg nå til ro med at det er innmari gøy med parfyme, koster og børster og – øyeskygge 😀 Altså, denne paletten. 28 nyanser av brunt og nesten hvitt og beige og rosa og vinrødt over i brunsvart og rødsvart og svart. Nøytrale…
Det ble en kort skitur. Halvannen time inkl. sitte ned og drikke kaffe og spise grovbrød med brunost og se på alle ungene som drev skihopp på de i alt 18 små hoppene som var «strødd» ut over jordet så det nesten så ut som en kulekjøringsløype. Været er sånn femtitalls silkeføre-og-sol – aktig. Glitresnø, bål i skogkanten, stille, nydelig. Alle de dobbeldansfolka var der, og alle de som var omtrent like dårlige på ski som meg også – ikke…
Det er lett å være stor i kjeften når noe er litt unna i tid. Nå er det er par timer til jeg skal gå på ski i lysløypa. Det er kjempelyst ute, og alle kommer til å se hvor klønete og dum jeg er, og jeg kommer sikkert til å dette masse, og tør sikkert ikke kjøre ned noen bakker nesten og jeg kommer nok til å synes at den minste, bittelille dump er en diger og kjempebratt bakke….
Siden første gang jeg leste om denne retten, eller hva man skal kalle det, har jeg følt en sterk dragning. Det virket liksom så … grunnleggende og hjertegodt på en måte. Hvis du skjønner hva jeg mener. Comfort food, tror jeg de sier på engelsk. Trøstemat, eller kosemat, kan vel være greie oversettelser. Jeg tror gnocci uttales noe i retning av «njåkki», og Charlotte får rette på meg hvis jeg tar feil. Sist lørdag hadde vi «lage treretters middag sammen»-treff…
Det er et eventyrlig flott vær ute. Det glitrer og gnistrer og stråler så jeg kjenner at jeg blir helt yr! I formiddag kjøpte vi oss ski, sko og staver (venner med sportsbutikk), og min kjære fikk montert ferdig sine og har vært ute noen runder i lysløypa. Jeg må av div. årsaker vente til i morra. Sukk! Sist jeg gikk på ski var på Voss, – på midten av åttitallet, kanskje? Kanskje før. Jeg har aldri hatt ordenlig gode ski…
I dag: foundation. Jeg har jo tidligere delt min spenning og begeistring over mineral-make up, og jeg er fortsatt glad og fornøyd med det alternativet, men – det har dukket opp et men: concealer/foundation i mineralutgave nær øynene (under øynene) er ikke spesielt flatterende på hud som ikke lenger er under 40 for å si det slik. Et kritisk blikk i speilet har ledet til den ubønnhørlige konklusjon: et tørt, slitent, rynkete inntrykk. Huff, ikke bra. Nå har det seg…
Det er kaldt på Sørlandet når temperaturen ligger rundt 5-6 minus over tid, og det blåser. Vi fyrer i all hovedsak med ved hjemme hos oss, og da jeg kom fra jobb i går ettermiddag var temperaturen i loftsstua på litt over 17 grader. Da er det om å gjøre å: få fyr i ovnen litt faderlig fort, og bestemme en middag som varmer og trøster skikkelig – og går raskt å få i hop. Det er ingen grunn til…
«…latterliggjør mennene som ikke vet hvor – øh – vaskeposen – øh – står», sa en sosiolog eller hva det nå var han var, han som kommenterte på dette reality-programmet om den derre øya oppe i Nordland Troms, som begynner på tv i kveld. Tema var jo den påståtte langvarige tradisjonen i media hvor menn latterliggjøres, siden det ikke er lov å latterliggjøre kvinner lengre… Skal man på død og liv latterliggjøre noen hele tida, da? I så fall må jeg få…
En kanne kaffe, 2 appelsiner og en kjærste som går tur med kompisen, så er praksisrapporten klar. I alle fall klar for å ligge litt til «gjæring», så jeg evt. kan flikke og file litt på den. Innleveringsfristen er ikke før 4.februar, så jeg er ute i god tid, for første gang i mitt liv, tror jeg. Stolt! See, Vibeke ? 😉 Appelsinene er forresten utrolig gode for tida. De er spanske, så jeg kan egentlig ikke skjønne hvorfor man…