Da jeg var lita jente hadde vi fine, lysegule frokosttallerker med hvit dekor langs kantene. Kopper hadde vi også, men ettersom tida gikk knustes delene en etter en, og til slutt var det vel ikke flere igjen. De gule gikk i glemmeboka, men det var Figgjo i klassiske ‘Sissel’, og slik kvalitet går egentlig aldri av moten. Det var inne hos Glamourbibliotekaren jeg ble minnet om mammas frokostservise, og siden har jeg vært sånn halvveis på utkikk etter om det…
Alle har jo en håndskrift. Min var riktig pen i ‘gamle dager’, men med mer og mer overgang til tastatur blir jo ferdigheten mindre og mindre brukt, og dermed forvitrer hele håndskriften. Den lar seg imidlertid redde med trening, og med det for øye har jeg anskaffet noe så eksotisk som fyllepenn! Til og med to stykker. En for patroner, og en med stempel for å trekke blekk fra flaska opp i pennen. Ingen av bokhandlerne jeg har vært innom…
Bildet over er ganske representativt for hvordan det står til her akkurat nå. Det er egentlig et eneste kok av peoner, roser og storkenebb, og man må ta seg på tak for å få med seg alt som skjer. Jeg husker ikke navnet på peonen på bildet, men den er i alle fall kjempelekker, dufter deilig, og kommer endelig til sin rett etter å ha vært tørstet i hjel av en diger bjørk i mange år. Nå er bjørka borte….
Mellom huset og garasjen har vi i noen år hatt stående en midlertidig løsning med levegg fra Plantagen, og denne blåste til pinneved i stormen i nyttårshelga. Til nå er intet blitt gjort med det, og det har vært merkbart trekkfullt på terrassen, kan jeg love. Mellom to hus, sånn, blir det bra fart på vinden. Men nå, nå har min elskede + svigers gått i gang med den løsningen vi planla allerede i fjor. Over ser du første…
Jeg har et bed jeg kaller Hostabedet. Det er ikke noe stort. I det bedet har jeg plantet … nåskaviseee …8 eller 9 Hostaer, et Løytnantshjerte, et par Dicentra, et par – nei, tre Hemerocallis og en Stormarikåpe. Det er strengt tatt plass til ca. 1/3 av det jeg har trøkka ned der. To av Hostaene er diiigre, særlig den på bildet over – ‘Sum&Substance-, som jeg grov opp mer og mindre selv, men måtte få mannehåndmakt og bruk av…
Jeg roter i gamle bildefiler, og finner disse to her. Jeg tok folkemengdebilder utenfor en stor kirke i Lucca i Italia i mai 2009, og når jeg kikker nærmere på dem finner jeg altså bl.a. dette. Jeg tenker at guttungen for eksempel heter Luigi, og at han sier noe sånt som at: «se bestefar! der har de is!» (litt dum/tett beskjæring i nederkant skyldes irriterende hoder som blandet seg i selskapet)
Fullt så langt som på bildet er hun ikke kommet ennå, men hun er først av de «gamle» i år også. Nordens dronning var aller først, men nå kommer a Mary! Dufter deilig, blomstrer overdådig, hvert år. Elsk!
Jeg ser at noen har vært ute og lurt på hvordan navnet på dette franske motehuset uttales. Til slikt har jeg en aldeles glimrende ressurs, siden en fransk dame har opprettet en blogg hvor hun leser inn navn på franske parfymer og husene som utgir dem, blant annet : Hermès -og vi lærer at H-en er stum og at s-en skal uttales. Fint for oss som ikke hadde fransk på skolen. (bildet på toppen forestiller Hermès, gudenes sendebud, og er…
Dette er Aïcha, – den dufter utrolig godt! Ønsker meg en sånn en. -og dette er muligens Dømmesmorosa? Fant ikke noe skilt. Den dufter ingen ting, men er veldig søt med den mengden med små, søte roser. Beklager fingerskyggen innpå der 😳
Har du forsøkt deg med sånne «midtøsten»-retter som dette? For meg er det relativt nytt med ting som tabbouleh, hummus og babaganoush, men jeg fant omtaler og oppskrifter i et Coop-blad jeg nappet med meg i en butikk i fjor en gang, og siden har jeg hatt lyst til å forsøke. Etter at jeg fikk servert hummus hos noen venner har lysten ikke blitt mindre, for å si det sånn. Dette er mat som kan serveres som selvstendige småretter til…