Håndskrift

Håndskrift

Alle har jo en håndskrift. Min var riktig pen i ‘gamle dager’, men med mer og mer overgang til tastatur blir jo ferdigheten mindre og mindre brukt, og dermed forvitrer hele håndskriften. Den lar seg imidlertid redde med trening, og med det for øye har jeg anskaffet noe så eksotisk som fyllepenn!  Til og med to stykker. En for patroner, og en med stempel for å trekke blekk fra flaska opp i pennen.  Ingen av bokhandlerne jeg har vært innom her lokalt har fyllepenner, og bare ett sted fant jeg blekk. Så, jeg har valgt å bestille på nett. Kveldens fotomodell, LAMY-pennen har jeg bestilt fra The Writing desk i England. Der kan man få penner i allslags prisklasser, og blekk i farger som kan få en stakkar til å gå helt i spinn.  Så har jeg bestilt blekk fra en svensk nettbutikk, og den andre pennen kjøpte jeg via Ebay.  Det viser seg at det er hele “samfunn” der ute som er like gærne etter penner, blekk og godt papir som jeg er etter parfyme.  Artig!

I kveld har jeg testet den med patroner, siden bestilt blekk ikke er kommet i postkassa ennå.  Det er hevet over tvil at håndskriften trenger å trimmes litt, men jøje meg, så gøy!

9 kommentarer til «Håndskrift»

  1. Fyllepenn er kjempegøy! Der er all verdens splitter og holdere, og når du nå nevner blekk så må jeg bare inn og se på firmaene du nevner. Jeg har en fantastisk kaligrafipenn med ørten forskjellige splitter, og den er bare en DRØM å skrive med. Og benyttes selvfølgelig altfor sjelden i disse tastaturtider.
    Kos deg med fyllepennene; skrift er gøy! 😀

  2. Hehe. Jeg husker da faktisk at jeg hadde pennesplitt og blekkhus på skolen. Seinere hadde vi fyllepenn. Med patroner. Begge deler var noe søl…

  3. Dette fekk meg til å tenke på ein episode for ein god del år sidan eg skulle kvittere for ein pakke som kom med postbodet og eg beklagde hanskrifta mi. Då sa postmannen: «Du har såvisst ikkje nåke å beklage deg over, du skrive no som ein doktor du! »
    – >Han tenkte nok ikkje over kva han sa for han slapp det ut og vi fekk begge ein god lått.
    Lukke til med skrivetreninga! 🙂

  4. Glade minner! Nå fikk jeg lyst til å børste støvet av både fyllepenner og kalligrafisettet. 🙂

  5. Da jeg var tenåring, brukte vi fyllepenn på skolen, til å føre inn oppgaver med. Disse var med patroner. Jeg tegnet mye på den tiden, og pleide å tegne med fyllepenn. Den var faktisk helt utmerket til det bruk. 🙂

  6. Jeg har ikke vært innom penn og blekk, men patronbasert fyllepenn har jeg brukt. Det er da ikke så mange år siden heller.

    Håndskriften min er dessverre ikke noe særlig for øyet – og som du sier, verre blir den. Men… jeg synes heller ikke at jeg har særlig behov for en pen håndskrift lenger? Jeg bruker det kun for egne notater, en handlelapp i ny og ne og så signaturen, da…

    Nå lurer jeg på hva du skriver?

  7. Janei, nå skaper jeg en håndskrevet samling noveller!
    Hahaha! Neida. Jeg øver på å skrive pent fordi jeg har hverdagsglede av å se den pene, jevne skriften utfolde seg på papiret foran meg, og fordi jeg liker følelsen av pennen i hånda. Og alle de fine blekkene.
    Så er det slitsomme trekket jeg har at jeg henger meg opp i at jeg skriver stygt når jeg feks noterer under et foredrag, og blir mer opptatt av skriften min enn det foredragsholderen sier – slik at alt bare stokker seg for meg. Slike ting.
    Men, hverdagsgleden er viktigst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.