Hehehe! jeg har fått ny mobiltelefon i litt prematur bursdagsgave :D. I bruksanvisningen er det forklart at symbolet varseltrekant må legges ekstra godt merke til. Første sted jeg støter på symbolet er: «pass på at du ikke skader neglene når du åpner bakdekselet». Jaja 😆
Jeg har husmoret igjen 🙂 Vi er så heldige å ha venner som «sitter på» veldig mange bringebærbusker, og vi ble innkalt til selvplukk i dag. Slikt kan man jo ikke motstå, og forresten hadde jeg kjøpt et kilo jordbær som jeg hadde tenkt å sylte også. Nå er både plukking og sylting unnagjort, og jeg er veldig stolt av meg selv. Tenk, tre slag hjemmelaget syltetøy på en uke! Jeg tok knapt halve vekta av bærene i sukker….
Jeg har latt meg inspirere av Gunda igjen, og i kveld har jeg dermed hatt et herlig anfall av husmor igjen. Det er nærmere bestemt hennes Nektarinsyltetøy jeg har forsøkt meg på. Foreløpig har jeg en mistanke om at de oppgitt 10 min koking i oppskriften ble for lite, og er forberedt på nytt oppkok med litt mer pektinpulver i morra. For øvrig brukte jeg sukker med ferdig tilsatt pektin og sitronsyre. Men smaken! Den er det ikke noe å…
– får premie. Har jeg bestemt 😀
Hun lille marsipanklumpen her holdt til ved nabobordet da vi spiste middag for noen dager siden, i Nyons, Frankrike. Hun var ikke bare søt, hun var svært livlig også, og dette var omtrent det skarpeste bildet jeg klarte å få til av henne, men du ser det – ikke sant? Supersøt! 😀
Mobilkameraet mitt er virkelig aldeles forferdelig dårlig. Vel, det er i alle fall Gertrude Jekyll og Rosa mundi. Fine der de står, og nydelig dufter de også 😀
Dette er oksene til storbonden her i distriktet. Store, tette, svarte kjøttfe, som lever Herrens glade dager på jordet hvor jeg kjører forbi hver dag. De er et poetisk syn av muskler og ro, og jeg får lyst til å stoppe for å fotografere hver gang jeg passerer. Noen ganger på ettersommeren står det en stor bil utpå der, med navnet «Eide» på sida. Da blir det færre okser… Drømmen er å få fanget dem en dag hvor de klumper…
Skjærsminen folder seg skikkelig ut i løpet av denne uka. De første greinene er allerede i gang. Hurdalsrosa blomstrer også. Litt forsiktig i første omgang, men det blir snart full rulle der også. Nordens drottning er i full gang. Sympathie, som klatrer i armeringsjern på uthusveggen har flere knopper enn noen sinne. Det ser ut som trikset med å lede sideskudd horisontalt betaler seg. Klematis Kardynal Wyszynski har åpnet den første, dypt vinrosa blomsten, og jeg er spent på om…
Jeg har hutret i hagen, iført sekatør og solkjole, i temperatur som egentlig tilsa ulljakke. Kaprifol, Knautia, Kryddersalvie, Gressløk og Duftskjærsmin. Ikke verdens mest ton-i-ton-bukett, men definitivt sommer, uansett temperatur!