Livet er mer enn parfyme og strikking.  Nå har jeg ikke noen unnskyldning lenger. Det nytter ikke med strikking og å være redd for neglene sine, og eksamen er unnagjort, så ja.  I kveld har jeg slått mesteparten av plenflekkene. Min kjære har lovet å ta den siste, den som er minst kronglete, i morra.

Resten av hagetida gikk med til å skule surt på Skogsbedet, som er årets prosjekt (hørt den før?). Bedet er relativt stort, og ble først anlagt som staudebed. Jeg hadde visjoner om driver  av farger, skrått solbelyste med stauder i perfekt harmoni og i raffinerte samplantinger.  Hva fikk jeg?  Stort sett kveke og Geranium phaeum, for å være litt pessimistisk og uggal.  Det er andre ting der også, men slike visjoner som jeg hadde er nok dessverre svært arbeidskrevende.  Og, jeg er i grunnen lat.  Her ser vi et lite innblikk i det som pt er Skogsbedets vakreste pryd.

Planen er i år, som de fleste av foregående år de siste 4-5 år, tenker jeg – å grave opp og kaste overflødige Geranium, flytte nesten alle rhododendron ut i skoghagen (det står ca 8 stykker med bra størrelse, innfiltret i hverandre på 3-4 kvadrat  bak i bildet over. Jah – sånn er det blitt, altså. ) Så skal det inn litt vintergrønt og evt annet buskas, og det skal inn vårløk inntil og under alt av busker. Så skal det plantes noen få, tuedannende og veloppdragne høstvakre stauder litt sånn hist og her. Bark på toppen. Og noen tråkkestein.  Det er meningen at det skal bli lettstelt og oversiktlig å luke.  Resten av bedene i hagen her er relativt oversiktlige sammenlignet med Skogsbedet, så de blir overskuddsforetagender etterpå.  Det er planen, altså.

I mellomtida skal vi ha oss en tur ut i verden som snarest, plenen er klippet og jeg har dette å hvile øynene på: