Acqua delle Langhe er et nytt parfymemerke, lansert i 2012 av Alberto Avetta fra byen La Morra i Piemonte, Italia.  Avetta jobber ut fra et ideal om at man ikke skal ty til kjappe løsninger, og kompromissløshet i valg av råvarer, slik at alle ingredienser som brukes i duftene får komme til sin fulle rett.  Avetta skal visstnok ha benyttet en profesjonell »nese» til å skape duftene ut fra sine egne visjoner, men parfymør er ikke oppgitt på hjemmesiden, eller Fragrantica.  Duftene produseres i La Morra, og har navn etter viner/vinmarker i Barolo-egnen. Stedet ser for øvrig ut til å være verd et besøk, noe som for øvrig må sies om Piemonte generelt.

Jeg ble oppmerkesom og nysgjerrig på merket etter at en bekjent har tatt noen av duftene inn for salg i Norge, og bestilte prompte prøver. Lirano, en eau de parfum, er den første ut til prøving.

Toppnoter: 
jasmin, syrin, rose og sjøvann
Hjertenoter:
tørrhøy og patsjuli
Bunnoter:
vanilje, musk og tonkabønne

Jeg har testet den to dager på rad.  På min hud og i min nese starter den med en temmelig skarp, syntetisk sjøvann/musk-note, som kan minne om en del av disse ‘en-note-duftene’ til Demeter og tilsvarende, samt noen av Clean sine.  Ikke spesielt behagelig, men for all del ikke illeluktende heller.  Etter det første minuttet eller så forsvinner sjøvann og musk, og vi glir over i en 4711-aktig sitrus-y note med blyantskrell. Sistnevne er nok høyet, tenker jeg. Under dette, og litt sterkere etter hvert; duft av blomster, med en medisinsk/pepperaktig patsjuli delvis i forgrunn og delvis i bakgrunn. Jeg har forsøkt, men klarer ikke å få skilt ut verken rose, jasmin eller syrin. Etter en times tid har duften utviklet seg til noe mildt og behagelig tre-aktig, altså treverk – lyst og ferskskåret sådant, ikke mose eller grønt bladverk.
Etter 3-4 timer er den borte fra min hud, bortsett fra en relativt likegyldig såkalt skinscent.

Lirano skal »beskrive» en avslappet dag ved havet, hvor duftene fra havet blander seg med duft av blomster og høy fra hager og enger på land. De marine notene sies å skulle være i hovedrollen her, men jeg opplever altså ikke duften slik. Særlig hjertenotene oppleves som litt tunge og »tette», og langt fra den utluftede følelsen jeg ville forventet, men jeg legger muligens en mer nordisk sommerfølelse til grunn her enn det som kan oppleves i Italia om sommeren.  Åpningen er – selv om den (for meg) ikke er så behagelig – interessant, og trenotene mot slutten svært behagelige.

Fragrantica lister den – ikke overraskende – som en woody floral musk, og den lever opp til den beskrivelsen. Min opplevelse av den er at den – ut fra å ha prøvd den kun to ganger, på sett og vis mangler retning og »ryggrad» – den er litt ‘all over the place’, men at den antakelig kan være noe for musk-elskerne?

Alberto Avettas dufter kan kjøpes i nettbutikkene til Siri Brodersen og antakelig i de fleste butikkene hennes. Hun har ikke tatt inn alle åtte duftene, men hun fører Lirano.  På nett kan flasker og prøver kjøpes hos First in Fragrance

(bildet er lånt hos Fragrantica)