Rochas Femme – er de gamle eldst?
I 2010 fant jeg et bra tilbud på duften Femme fra Rochas, og innlemmet den i samlingen. Som du ser er den faktisk blitt brukt en del, og den er virkelig deilig, så det er ikke så rart. Min flaske er en edt.
Dette er en klassiker, og som med alle klassikere etterhvert ; de er blitt reformulerte etter at IFRA (International fragrance association), av ulike (mer og mindre velbegrunnede) årsaker legger stadig nye parfymeingredienser til sin forbudt-liste. Reformuleringer skjer også av andre grunner, som feks parfymehusets behov for å nylansere og fornye gamle storheter for å øke salget. Dermed er det åpning for diskusjoner om hvilke utgaver som er best – de reformulerte eller de tidligere utgavene (som det kan finnes mange utgaver av). De fleste parfumistaer ser ut til å ha som standardholdning at de eldste er best, og prisene på gamle skatter kan bli høye. For eksempel ligger det i skrivende stund en gammel Joy de Patou i parfum på Ebay, som det forlanges vel 2000 kr for.
For en tid tilbake så jeg en anmeldelse av Rochas Femme pdt (parfum de toilette), en vintage utgave, hvor den ble lovprist i lange baner. Selvsagt trigget dette nysgjerrigheten, så jeg bestilte meg 3 ml til testing og litt til. Jeg er veldig usikker på datering, både når det gjelder den jeg har flaske av, som altså ble kjøpt i 2010 og derfor ikke kan være nyeste utgave, og pdt-en. Selger oppgir ikke alder, de opplyser bare at duften ble introdusert i 1944, men det kan man i og for seg si om min edt også. Det er en viss mulighet for at min er laget etter nittitallsoppskrift, men sånt er relativt umulig å få greie på. Pdt er antakelig fra åttiårene, men jeg er altså langt fra sikker.
Pdt er skapt av den berømte parfymøren, eller »nesen» Edmond Roudnitska, og Olivier Cresp sto for reformuleringen i 1989. Det sies at Roudnitska lot seg inspirere av Mae West , og at han så for seg en malingsfabrikk og en søppelplass da han skapte originalen, som var tiltenkt Marcel Rochas’ kone. Tenke seg til, – og forstå det den som kan. I alle fall, – dette er ingen duft for småpiker…
Noter Femme
Selger av pdt-en (Surrender to chance, – se lenke i høyre stolpe her) oppgir notene til å være:
plomme, bergamott, krydder i flertall, bulgarsk rose, immortelle (evighetsblomst), ylang ylang, jasmin, ambergris, musk, oakmoss og sandeltre,
Notene jeg har listet opp nedenfor har jeg funnet på Parfumo. Det er ofte slik at litt ulike noter oppgis på ulike steder.
Topp pdt: Fersken, plomme, rosentre, sandeltre, sitron
Topp edt: Aprikos, bergamott, fersken, plomme, rosentre, kanel, sitron
Hjerte pdt: Bleiktjafs (oakmoss), jasmin.
Hjerte edt: Nellikspiker, iris, jasmin,rose, rosmarin, ylang-ylang.
Bunn pdt: Ambra, lær, musk, patsjuli
Bunn edt: Ambra, benzoin, bleiktjafs, lær, musk, patsjuli, vanilje
Det som er veldig interessant og spennende her, er at selv om ingrediensene er til dels ulike i de to utgavene jeg har sjanset på at jeg har, så lukter de veldig likt. Jeg antar at det i den nyeste utgaven er brukt flere (til dels syntetiske) ingredienser for å oppnå noe som ligner dybden og særpreget i de organiske ingrediensene, feks bleiktjafs, sandeltre og ambra, som er brukt i pdt. Slike ingredienser er dels blitt forbudt, dels regnet for uetisk og dels fryktelig kostbart og vanskelig å få tak i.
Jeg sprayet en god dose pdt på venstre håndledd, og tilsvarende dose edt på høyre håndledd, og så begynte snusingen.
Åpningsnotene er kraftige, krydrete, fruktige. Fersken trer tydelig fram. Sandeltre bidrar til at pdt oppleves mykere, rundere, kremet, og ikke så søt og sitrustydelig som edt.
Innenfor første halvtimen skiller pdt seg ut ved å oppleves litt »dirty» i kantene, balanserer akkurat perfekt på kanten mellom nytelse og ubehag. Kryddernoter som minner om kummin og karry, og sitrus holder spensten på plass. Glir over i noe woodsy etterhvert. Edt preges av kanel, rose, nellik aprikos og sitrus, altså mer frukt og blomster, og mindre krydder.
Nå holder begge seg ganske uforandret i et par timer, og skiller seg fra hverandre ved at pdt er rundere, mørkere, skitnere, mer trepreget, bedre »samlet» og mer voksen enn edt, som er skarpere med mer sukkertøy- og blomsterpreg. Begge er fantastiske, hver på sin måte.
I bunnotene preges pdt av en samlet, rund duft av musk, ambra og rose, den er dyp og varm og sexy. Jeg får assosiasjoner til svakt opplyste rom med tepper, puter, draperier og sjal i kostbare kvaliteter, hvor det foregår unevnelige aktiviteter. Edt, derimot, er betraktelig skarpere opplyst, også preget av rose, men ganske såpeaktig – på en god måte – med kanel og litt rosmarin, og med noe som minner om vetiver/skarp sitrus.
Hos begge varer drydown i time etter time etter time, og begge er fortsatt – hver på sine måte – fantastiske dufter.
Jeg kan ikke svare på om jeg foretrekker den ene framfor den andre, faktisk. Det svinger i favør av den ene og den andre i hele duftforløpet, og jeg har konkludert med at jeg er glad jeg har de 3 ml med pdt, men at det ellers holder med edt på flaske, så lenge jeg har den utgaven jeg har.
2 kommentarer til «Rochas Femme – er de gamle eldst?»
Selv sliter jeg med og finne de rette ordene for å beskrive en duft, mens du så flott og malerisk levendegjør duftene dine! Flott lesning!
Tusen takk, Christine!