Jeg har ikke vært ved Rondane, men jeg har vært i hagen og i drivhuset i dag, og hatt årets første hageflyt. Alle som har hatt den vet hva det er. Du begynner med en ting, og så skal du bare en annen ting, og så tenker du at nå er det nok for i dag, men så skal du bare enda en ting, og sånn går timene. Plutselig innser du at kroppen verker og at du både er sulten og tørst, og at neglene, som du har brukt hele vinteren på å pleie til akseptabel status, atter er redningsløst fortapt – i alle fall på denne sida av november eller så. Det er bare deilig!

Plenen(e) har fått seg en klipp, og kantene også, jammen meg. Vi har kjøpt ny plenklipper og den gjør pent arbeid, men er litt knotete å holde og stor/tung å håndtere, så jeg er litt skeptisk, men det går nå.  Jeg hadde med meg øynene og lukekloa mens jeg holdt på, så diverse uønsket fikk bøte med livet.

 

Jeg tok for meg drivhuset, fikk lagt nedi undervanningsduk, barkduk og jord i de blå dunkene, og dermed er tomater, agurk og chili plantet.  Squashen må vente litt før den kommer ut, tror jeg – eller er det varmt nok i snitt i løpet av døgnet nå?  Må sjekkes ut.

Innimellom alt det nyttige har jeg falt helt i staver over den tidlige peonen min, paeonia mairei, som dufter!  Det noe så intenst og aldeles vidunderlig også. Tenk at jeg ikke visste det!  Jeg måtte instagramme den, og så måtte jeg ta et par videosnutter og vise fram denne og rhododendronene som også blomstrer nå – og fuglesangen!  Rhododendron luteum, som er knallende gul, dufter også. Den parfymerer hele hagen når den går skikkelig i gang.

 

Hva ellers? Jo, jeg har gravd meg gjennom plantekarmen foran kjøkkenet som er tiltenkt squashplanten. Der hadde min kjære og/eller svigerfar i sin snillhet og visdom plantet en mynte som de ville redde da vi rensket foran huset i fjor for å legge ferdigplen…..  Jeg grov opp en gedigen rot og fikk den plantet i en stor krukke ved kjøkkenterrassen, og for øvrig tror jeg at jeg fikk opp alle røttene.  Øvrig fangst: 12 iberiasnegler i tenåringsstørrelse. De er ikke mer.  Ellers har jeg lagd »bro» for rosa helenae ‘Hybrida’, som dermed skal få anledning til å slynge seg magisk vakkert over stien inn til kvistkomposten. Gleder meg til blomstring!  Resten av det jeg fylte timene med er vanskelig identifiseribart – det er sånn med alle skal bare-ne.

Gulveisen, som har overlevd til tross for mer enn på grunn av, har til og med lagt seg ut litt. Den er bedårende.

 

Trillium, strålende hvit og vakker dukker opp år etter år. Den mørk røde jeg hadde under hjertetreet kom ikke opp i år.

 

Borte ved berget er ett av yndlingsmotivene. Euphorbia og helleborus i skjønn forening. Og en løvetann  🙂