Her blogges det neimen ikke daglig, kan du si, og haging blir bare helt sporadisk meldt om.  Årets våronn er for lengst i gang. Jeg har tatt for meg alt av bed i hagen bak huset – nesten,  det er bare den delen av skoghagen som ligger nærmest skogen som mangler vårrydding nå.  I går og i dag har jeg – nærmest på impuls – tatt for meg bedet ved uthuset, som ligger solåpent og herlig foran huset. I denne delen av hagen har vi skvallerkål (bak huset har vi »bare» Kveke, Korsknapp og Brennesle + + + + ).  Bedet ved uthuset har vært infisert av denne »grønnsaken» i flere år, og jeg har i en slags avmakt bare rykket opp bladverk. Helt til nå.

Jeg glemte å ta før-bilde, så du får nyte synet av et nesten ferdigrensket bed, hvor nærmeste enden viser hvordan det var i hele bedet. Jeg har fylt 5 sånne dunker med skvallerkålblader og -røtter. Mest det siste.

I dag ble jeg ferdig, men illusjoner har jeg ikke. Selv om jeg har vært ca. 30-40 cm nedi bedet med greip og andre redskaper, og gått gjennom jorda etter rotbiter omtrent dl for dl, så regner jeg med at styggedommen dukker opp igjen. Da står jeg klar med bekjempelse. I morra sprøyter jeg i skråningen på utsiden av bedet.  Vennligst ingen bemerkninger om hvor godt det er med skvallerkålsuppe. Vent til høsten, – da skal jeg orke å høre om det  ;).   Etterpåtanke:  nedi all skvallerkålen fant jeg en plante jeg var sikker på hadde lidd kvelningsdøden for lengst, nemlig den søte lille Hosta ‘Mouse ears blue’ (jeg tror det er den blå jeg har). Den struttet på ingen måte, men var klart levende, så nå har den fått komme opp i lyset, i karantene i potte til jeg har fått renset den for absolutt alt av skvallerkål før den får komme i bed bak huset.

Etter fullført dåd. Puh  🙂

 

Når man vandrer slik fram og tilbake i noen timer, så får man jo også øye på, og øye for, skjønnheten som til og med finnes i forhatt ugress. Jeg tenker at Korsknapp ville vært en ettertraktet staude hvis den bare ikke var så inni hampen »villig».

 

Før jeg gikk inn til den varme dusjen tok jeg for meg tunbedet og grovrenset der også. Jeg er kommet til at grovrensing stort sett holder, og dermed tar det meg ikke lenger to måneder å vårrydde bedene. Det var en grei erkjennelse!