Nytt liv til gamle sting

Nytt liv til gamle sting

Bordert skrivemappe

 

Da jeg var hjemme hos min mor i sommer rotet jeg rundt i skuffer og skap slik man gjerne gjør. Da fant jeg denne.  Min egenhendig sydde og broderte »brevmappe» som vi kalte det, som ble produsert i håndarbeidstimene – når kan det ha vært?  Kan vi ha vært rundt 12-14 år gamle, tro?  Kanskje noen av dere jeg gikk på skole med husker?  Jeg husker i alle fall at håndarbeidslærerinnen (vi som ble født på 50-tallet hadde lærerinner), som vi var ganske redde for alle sammen, ga meg gode tilbakemeldinger for mine valg av farger, og diskuterte design med meg.  I førsteukastet til brodert dekor hadde jeg tegnet inn en fugl nederst, under strålene, og lærerinnen mente det ville »stoppe strålebevegelsen», som hun uttrykte det (utrolig hva som fester seg!).  Jeg følte meg stor og tatt på alvor, det husker jeg i alle fall, og nå synes jeg virkelig at den er fin, jeg.

Vel, den har aldri vært brukt til annet enn å oppbevare mine konfirmasjonskort og -telegrammer i, – før nå.  Kan du tenke deg bedre »hus» for mappen med håndlaget skrivepapir og konvolutter, som jeg kjøpte hos F.Amatruda i Amalfi i fjor?

Amalfipapir1

Papiret er så fint at jeg foreløpig stiller meg tvilende til om jeg tør å besudle det med min fremdeles noe vaklende og ganske uleselige (det sier alle, jeg skjønner ingen ting…) håndskrift, som blir enda verre når jeg blir nervøs, og det regner jeg med at jeg blir når jeg setter meg ned med fyllepennen for å skrive på dette håndlagde vidunderpapiret.  Neida, jeg skal nok våge, men jeg kjenner det.  Se de konvoluttene, da!

Amalfipapir3

 

Amalfipapir2

9 kommentarer til «Nytt liv til gamle sting»

    1. Ja, dette er nok slutten av 60-tallet, tror jeg. Seinest 1970.
      Jeg må jo bruke dette papiret, noe annet ville være litt teit, men ja – jeg kjenner det 😀

  1. Åh, noen av brevvennene mine bruker håndlaget Amalfi papir, men ikke mange av dem! Går ellers mye i Tomoe River papir.
    Himmel du hadde øye for farger tidlig, ja, så elegant! 🙂

    1. Høres så fint ut med alle brevvennene, Bella. Jeg hadde aldri klart å følge opp.
      Takk for gode ord <3

      1. I år sliter jeg og med å følge dem opp 😉
        Det Amalfi papiret gir litt ærefrykt enig i det, har aldri prøvd meg på sånt papir selv og kan leve meg inn i den nølende følelsen. Blir sittende litt stille og vri og vende og lukte på det de gangene sånt finner veien hit i brev. Her går det mest i Basildon Bond papir, det liker jeg så godt.

Legg igjen en kommentar til Britt Åse Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.