Da jeg var hjemme hos min mor i sommer rotet jeg rundt i skuffer og skap slik man gjerne gjør. Da fant jeg denne.  Min egenhendig sydde og broderte »brevmappe» som vi kalte det, som ble produsert i håndarbeidstimene – når kan det ha vært?  Kan vi ha vært rundt 12-14 år gamle, tro?  Kanskje noen av dere jeg gikk på skole med husker?  Jeg husker i alle fall at håndarbeidslærerinnen (vi som ble født på 50-tallet hadde lærerinner), som vi var ganske redde for alle sammen, ga meg gode tilbakemeldinger for mine valg av farger, og diskuterte design med meg.  I førsteukastet til brodert dekor hadde jeg tegnet inn en fugl nederst, under strålene, og lærerinnen mente det ville »stoppe strålebevegelsen», som hun uttrykte det (utrolig hva som fester seg!).  Jeg følte meg stor og tatt på alvor, det husker jeg i alle fall, og nå synes jeg virkelig at den er fin, jeg.

Vel, den har aldri vært brukt til annet enn å oppbevare mine konfirmasjonskort og -telegrammer i, – før nå.  Kan du tenke deg bedre »hus» for mappen med håndlaget skrivepapir og konvolutter, som jeg kjøpte hos F.Amatruda i Amalfi i fjor?

Papiret er så fint at jeg foreløpig stiller meg tvilende til om jeg tør å besudle det med min fremdeles noe vaklende og ganske uleselige (det sier alle, jeg skjønner ingen ting…) håndskrift, som blir enda verre når jeg blir nervøs, og det regner jeg med at jeg blir når jeg setter meg ned med fyllepennen for å skrive på dette håndlagde vidunderpapiret.  Neida, jeg skal nok våge, men jeg kjenner det.  Se de konvoluttene, da!