I det siste har det versert en greie på Facebook, hvor folk forteller om ting som gjør dem glade. Jeg har ikke deltatt i dette selv, men det har vært fint å lese. Det jeg vel har fortalt mest om på fjesboka i det siste, er at jeg luker Geranium pratense over en lav sko, og jeg må innrømme at jeg har fyrt av et par verbale salver over disse ‘’villige’’ staudene som dukker opp som digre tuer både i og utenfor bed i hele hagen. Men, så holder man på der i lav ettermiddagssol, bøyer seg ned, og får øye på dette.  Da tilgir man pratensen for all forplantningsiveren, og bare nyter synet.

Jeg kommer seinere og seinere i gang i hagen for hvert år som går, og i år kom jeg ikke egentlig i gang før godt etter 17.mai. Men nå! Nå er det like før alle bedene er ferdig ryddet. Jeg har stukket ferdig kantgropa rundt hele tunge-/skyggebedet, og fylt med resten av finbarken jeg hadde stående. Det holdt akkurat, så nå er det en oppbevaringshaug mindre i hagen. Steike, det føles bra!   Her er skyggebeddelen av tungebedet, med ferdig barkkant.

Det føles også bra at jeg endelig har skjønt at stauder må begrenses for at de ikke skal kvele hverandre aldeles, og derfor er det nå langt luftigere i bedene enn før.  Her og der er det vel foreløpig i luftigste laget, men det gror seg jo garantert til.  Det jeg helt klart ikke håper vil gro seg til er alle ospene jeg har tatt kverken på – med Roundup. Beklager altså, det er enten osp eller hage, sånn er det bare med den saken. Jeg har fortsatt noen igjen å ta, men det begynner å komme seg.

Har du duehode (chelone obliqua) i hagen?  Det har jeg. Jeg fikk en liten rot av en venninne for noen år siden, og jeg satte den i bedet som siden ble konvertert til rosebed. Ved konverteringen lot jeg duehodet stå, siden jeg tenkte det kunne være fint med litt action der på seinsommer og høst også. Vel. Note to you and me and all:  aldri duehode i bed. Mesteparten av det jeg inntok av fast og flytende føde i helga ble lagt igjen i form av svette her – den brune flekken utgjør i overkant av to kvadratmeter, og jeg håper jeg fikk med alle røttene:

-det oppgravde ligger i forgrunnen her, og i tillegg ble det en solid tue, som har fått ny plass her ved neste store glede:

Trappa fra/langs terrassen og ned til kompostområde-delen av hagen er ferdig, og min kjære har stablet stein langs der. Ved foten av bjørka altså resten av duehodeplanten. Sånn som jeg har ventet på den trappa! Den er perfekt til å løpe i når man bare skal kaste visne vaseblomster, eller noe man har knepet fra sommerblomster på terrassen, eller-eller. Eer den vel ikke superflott?!

Vivendelen i kanten av tunbedet blomstrer skikkelig for første gang.  Duften setter meg helt ut. Da jeg var lita var jeg på sommerferie hos bestemor. Kaprifol dufter sommerferie hos bestemor <3

Så er det denne stauden, som jeg plutselig helt har glemt navnet på, – den blomstrer så blått, så blått.