Venner igjen–hagen og jeg

Venner igjen–hagen og jeg

juleroser og lerkespore-40pst

Jeg må innrømme at jeg har skult misfornøyd på hagen i det siste. Kaldt har det vært, og regn og blåst, og alle rosene ser daue ut. Vel, nesten i alle fall. Mesteparten av bedryddingen gjenstår, og jeg går her med kink i ryggen etter forrige runde for et par dager siden. Det er den årlige tabben; man gyver løs med de mest ryggutfordrende oppgavene rett fra kontorstol/sofa, og så knyter det seg.  Håhåjaja – det er jo bagateller.

Men, i dag altså. Det er snart 17.mai, og da må terrasse og utestue være på stell. Min kjære vasker terrasse, og jeg har shaina utestua. Etterpå grep jeg plenklipperen og foretok årets første ‘’mosekutt’’,  og slang ut noe gjødsel etterpå. Vi er lovet veldige mengder med regn i morra, så da kunne jo det være passende. Rhododendronene fikk også en dose gjødsel. I år må jeg flytte dem, altså!

Arbeidsøkta ble belønnet med dette synet her. De hvite julerosene har fått seg en rosa kompis, gitt! Passer veldig godt sammen med HildeG-lerkesporene, og slett ikke verst til den istykkerfrosne clematiskrukka heller.  Nå kjenner jeg at vi kanskje er venner igjen, hagen og jeg, men bedene er fortsatt ikke ryddet. Det får bli en annen dag.

One thought on “Venner igjen–hagen og jeg

  1. Kjenner meg veldig igjen i dette, bortsett fra at jeg heldigvis ikke har kink i ryggen. De fleste rosene ser daue ut – ugraset spretter så det er en fryd, etter flere år med elendig sommervær og tilsvarende dårlig luking. Men jeg har også mange flotte vårblomster og lever i håpet…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.