Endelig kan jeg si at jeg er ordentlig i gang, lenge etter at alle andre hagegale for lengst har hagene fullstendig på stell, komplett med knekte fingre og alt mulig. Det blir nok sommer i denne hagen i år likevel.

Jeg begynte med Tunbedet i helga, og bestemte meg for at jeg skal forsøke å ikke være så manisk pirkete med å få vekk hvert eneste tørre blad. Det har jeg klart, så etter kveldens lille økt på en times tid eller noe har jeg ryddet tre bed til; Hostabedet, Karmbedet og Trappebedet. Du ser dem på rekke og rad i bildet over. Jeg har – som hvert eneste år siden jeg tabbet meg ut og plantet inn Campanulaen etter bestemor – bannet og svertet og luket både den og den forb**** kveka i Karmbedet, og har sikkert herpa en Lilje og en Trillium pluss et ukjent antall Sanguinaria canadensis i kampens hete. Sistnevnte ser forresten ut til å legge på seg, heldigvis. Og så – kald vinter hjelper visst ikke på Vårherres lille røde – jeg kverket årets første liljebille. Ingen snegler observert. Ei heller egg. Det er lov å håpe.
Jeg syntes det så ut som Clematis ‘Brunette’ var dau, men da jeg kom inn på nærsyntavstand åpenbarte det seg flotte og feite knopper. Bra! Fjorårets storinvestering, Magnolia-en, ser dels tørr og dau ut, og dels levende med (veldig små) puseknopper. Det er min første vår med den, så jeg får legge merke til hva som skjer og ha greie på hva som er normalt neste år. Det er mye snøbrekk og en del brunt på rosene, men rikelig med fine, rosa knopper også.

Under kan man beskue de neste dagers utfordring… I helga, kanskje, – og deretter må rosesaksa og diverse gjødselprodukter fram. For ikke å glemme maurkverken. Til liljebillene. Jaja, godt mot!