Vel, småting og småting, fru Blom. Dette er altså en selvskryt-post.

Jeg har holdt mitt livs første foredrag for folk jeg ikke kjenner fra før, type representerere etaten sin-foredrag, for et auditorium med ca. 150-160 tilhørere, mygg på jakka og det hele. Kun 15 min hadde jeg til rådighet, så det var ikke så svære greiene egentlig. Jo, for meg var det egentlig det.  Jeg hadde forberedt meg ganske grundig, vil jeg si, og øvd på framførelsen opptil flere ganger, med stoppeklokke for å forsøke å unngå å snakke i 20 min.  De siste par nettene har jeg sovet gangske dårlig, og minuttene før jeg skulle “på” i formiddag var jeg helt kaotisk og grøtaktig i hodet, og med middels joggepuls.  Men, det gikk helt fint!!  Da jeg sto der og kom i gang, så gikk det helt fint, altså.  Jeg husket alt jeg skulle si, og jeg klarte å improvisere og gjøre snippen litt løs underveis også, og jeg fikk flere positive tilbakemeldinger etterpå.  Åh!!  Puh!  Hurra!!