Noen klassikere er å få rimelige på nettet, og etter å ha kost meg med en prøve av denne en stund falt jeg for fristelsen.  Flaska er nydelig, synes jeg, og korken er tung og “ordentlig”. 

Arpége fra Lanvin ble opprinnelig skapt av Andre Fraysse og Paul Vacher i 1927, og reformulert i 1993 .  Navnet ble valgt av parfymørens datter, inspirert av musikkuttrykket arpeggio (tonene i en akkord spilles raskt etter hverandre, istedet for samtidig), altså omskrevet til Arpége – hvis da sistnevnte ikke er den franske oversettelsen av arpeggio.  Nuvel.

Den opprinnelige duften skal ha vært en meget god tolkning av arpeggio, der notene utviklet seg tydelig én og én etter hverandre. Reformuleringen, selv om den er nest best, er regnet for åvære en suksess, og det er jo en klar fordel for de av oss som ikke er ute etter å samle duftantikviteter for uhørte priser.

Toppnoter
bergamott, aldehyder, fersken, appelsinblomst, kaprifol/vivendel, orris.

Hjertenoter
rose, jasmine, ylang-ylang, koriander, mimosa pudica, tuberose, fiol, geranium

Bunnoter
sandeltre, vetiver, patchouly (i flertall), vanilje, musk

Jeg synes det er vanskelig å beskrive denne duften. Den er på en måte ur-parfymen, med en kraftig blast av blomstrende aldehyder i åpningen, og med en tydelig ferskenmykhet. Bergamotten er ikke syrligfrisk, bare te-aromatisk, og appelsinblomsten er myk – med lite av bitterheten den ellers kan ha i bunnen. Det er i det hele tatt lite syrlighet i denne duften, den er søt og aromatisk og tydelig aldehydisk.  Den uvikler seg langsomt og varer lenge, og er en sånn duft som får meg til å føle meg ekstremt feminin. Jeg har vanskelig for å tenke meg denne duften som unisex.

Arpège bør brukes med en viss varsomhet, og jeg vil tro at en liten spray i nakken vil være optimalt.