Senior…

Senior…

Jeg er litt fornærmet. I alle fall litt kantstøtt.  Jeg fant denne annonsen i lokalavisen her om dagen.  Seniordans 50+ i Gladringen…

I min bok har «seniordans» en dåm av Ivar Ruste og Odd Grythe og la-la-la-la-laaaa, og innsmigrende «ja, er De glad i sang og musikk, De da, kanskje De har lyst til å ta en trall for oss?»-intervju hofteknekkbøyd med mikrofon over sjenerte,  gammelmodige kvinner oppstaset i krimplene-kjolene sin, og nyfrisert hår.  Det har en dåm av å være så gammel at velmenende mennesker, på Bibelskoler og andre steder, må stelle i stand dans for en.  Det har ikke en dåm av meg, selv om jeg er 54.

*snøft*

0 kommentarer til «Senior…»

  1. Hihi – så du synes ikke det høres vederkvegende ut med sunn, enkel dans tilpasset din fremskredne alder i gymsalen på Bedehuset?

    Her ble det invitert til grunnleggende datakurs for seniorer – dvs. 50+. På formiddagstid midt i uka. Vi har jo så god tid da, vi seniorer.

  2. Minst 15, spør du meg. (Ellers ville jeg vært gift med en senior. Og det er jeg da ikke!!)
    Pussig hvordan definisjonen på gammel forskyver seg med åra, du.

    1. Minner meg om dengang en sosialarbeider kontakten en rusinstitusjon for ungdom og ville henvise en av ungdommene sine. Det ble gitt ymse personalia, og så var det alderen på ungdommen. 42…

  3. Vel – det finnes seniorer på 25 år og ungdommer på 50+ … Det sitter i hodet, ikke på fødselsattesten.

    Om det er noen trøst har jeg vært subjektivt 70+ en periode nå… Nå kjenner jeg meg mer på alder med deg. 😉 😉 😉

  4. hohohooooo
    Min kjære far på 80 blir dødsfornærmet hvis jeg antyder at han begynner å bli en gammel gubbe. Og det gjør han jo ikke, han er sprek som en loppe 🙂

Legg igjen en kommentar til Britt Åse Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *