Vær, hage, drivhus, blabla

Vær, hage, drivhus, blabla

Vær og hage

Jepp, du leser riktig. Hagegenene har begynt å røre på seg så smått, i takt med snøsmelting, litt regn, fuglesang tidlig om morgenen og alle andre sånne “små” tegn på at man snart kan tusle barbeint rundt i fritida si og nyte paradiset på jord.  Regn, ja. Det var leeenge siden sist vi hadde regn, det må jo ha vært før snøen kom, og den kom vel i begynnelsen av desember – og da var det jo barfrost. Regnet det i november en gang, kanskje?  Til gjengjeld var trommelyden av regn på takvinduer og vannbrett helt nydelig da vi endelig hørte det igjen i … forgårs var det vel.  Da kjente jeg at jeg hadde savnet det.  Montro hva jeg mener om det i juni/juli, når sommerregnet kommer og tar kverken på de flotteste rosene og legger fine staudetuer flate 😉

Det ligger fortsatt mye snø i hagen, som hovedsakelig ligger bak huset, som altså er vest/nordvest-sida av tomta, og lavere enn huset.  Skyggen fra huset gjør dermed at det tar sin tid med smeltingen, men det kommer-det kommer. Bedene nærmest terrassen blir snøfrie sist, ser jeg, og adkomsten til drivhuset, formedelst takras fra garasje.

I år skal vi gjøre mer mer hagen foran huset, hvor snøen forsvinner først, og hvor det dermed er smart å ha vårløk. Jeg innser det nå. Jeg har fantasert om mange slags løsninger der; gravel garden, med gress og sukkulente ting og sånn, men let’s face it: det er om sommeren en sånn hage er flottest, og da oppholder vi oss i hagen bak huset, for å nyte roser og clematis, grille, og få skygge i sommervarmen.  Dessuten krever en sånn gravel garden stell, og man trenger ikke dra på seg mer arbeid enn nødvendig i min alder. Det kan det fort bli ruelse av.  Derfor blir det vårløksetting til høsten, og nå i vår sommer skal det lages nye karmer til urtene, kreeres et par avgrensinger mot buskehekken ytterst, og gjøres klart for plensåing til høsten.  Et par høstblomstrende stauder tenker jeg at vi sikkert vil ha foran der, men ikke for mye.  En skikkelig samplanting med Oktoberbergknapp, kanskje?  Jeg får jordskokknoller av svigermor, og de kan jo bli det gule innslaget sånn litt i utkanten.  I aller første omgang blir nå uansett utfordringen å få vekk all fuglematen. Jeg sier med Turbolotte; herrekongsverre, som det ser ut! Jeg ser også med gru fram mot avsindige havre- og sennepsåkere, ispedd solsikker og div annet snacks.

I bakhagen er det veeeeldig mye å gjøre. Det må jeg ta i en annen post.

Drivhuset:
Begge chiliplantene jeg hadde til overvintring der daua. Jeg skjønner ikke helt hva som stakk dem, for jeg tror de oppgav ånden i god tid før det ble kaldt.  Det er mulig jeg vannet for mye for lenge i mitt forsøk på å få en haug med grønne frukter modne, og at jeg altså rett og slett druknet dem.  De tre engletrompetene virker imidlertid friske nok, og har kommet med noen få blader gjennom hele vintere.. Jeg klipper av det som ser dødt ut, vanner forsiktig og håper det beste.  Pelargonene lever, til og med den som så dau ut, og jeg skal straks i gang med å knipe blomster. De skal vokse seg store og feite lenge ennå. Blomstre kan de gjøre ute.
Tomatene er priklet, chiliene også – på tre spirer nær, og da gjenstår foreløpig kun nicotiana. Jeg hadde spiring på en pennisetum også, men den slurva jeg til tørkedød. Akkja.
Nå skal jeg ut og prikle ferdig chiliene, og så vil jeg så årets klatrer, som er Cobaea scandens, –håper jeg ikke er altfor seint ute.  Det var Claus Dalby som fikk meg påtent på den. Vel, så må jeg ha et par potter med persiller, og det jeg ellers har nok såjordpotter til, etter innfallsmetoden.

Sola skinner. Jeg skal sitte ute litt, også  :-D   Tadaaa på Palmesøndag !

One thought on “Vær, hage, drivhus, blabla

  1. Fint å høre at det våres hos deg også. Jeg har hatt en god økt i hagen i dag, og når je gendelig nå var ferdig så kommer sola.. tror jeg i alle fall.

    Jeg hr ikke vært så heldig med Pellisene, men noen lever jo da.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.