Chr. Dior – Dune
Denne burde jeg jo ha skrevet en omtale av for lengst, siden det har vært en yndling i mange, mange år. Til og med i mine ikke-parfyme år hadde og brukte jeg Dune. Den kom i 1991, en kollektivmedboer hadde fått fatt i en prøve, og jeg var øyeblikkelig solgt.
Siden har jeg brukt et par flasker i ordinær størrelse og den lille krise-veskesprayen min er straks tom, så jeg hadde planlagt å skaffe ny forsyning.
På “tax-free” for innenlandsreisende på Gardermoen fant jeg i dag en pakke med 2 x 30 ml Dune til kr.2,- mindre enn prisen for en 50 ml. Solgt.
Dune har en slags tørr, salt, bålrøyk-/røykelsespreget, treaktig, varm, sval, kvalitet ved seg, som jeg finner helt uimoståelig. Søt uten å bli for mye i det hele tatt. Elegant og klassisk i formen. For meg er notene vanskelige å skille ut, det er helheten som er hovedinntrykket og lykken og det interessante for meg her.
Notene er:
Toppnoter: bergamott, mandarin, rosentre, aldehyder
Hjertenoter: sjasmin, gyvel, rose, ylang ylang
Bunnoter: vanilje, patchouly, benzoin, sandeltre.
Duften ble skapt for Dior av Maurice Roger, som også har skapt feks Fahrenheit.
36 kommentarer til «Chr. Dior – Dune»
Så rart du har drøyd denne helt til nå da 🙂 Det er sjelden jeg stopper mennesker, og spør hvilken parfyme de har på seg. I juni 1993 (for en hukommelse 😉 ) stoppet jeg en dame i Hellas og spurte hvilken parfyme hun hadde på seg. Og hva svarte hun da: DUNE 😀
Jeg håper du stoppet henne fordi du likte duften, da 😀
Den er herlig!
broom = Cytisus scoparius = gyvel. 🙂
ahh! når du sier det, så husker jeg det faktisk. Da går jeg inn og retter 😀
Takk!
Mener det er en slik til menn også? Veeeeldig god!
Stemmer det, Charlotte. Jeg har aldri snust på den selv, men finner følgende om notene – som høre deilige ut:
Toppnoter:
Grønn fiken (tre?), basilikum, salvie,solbærblader.
Hjertenoter:
Fikentre, rose, reseda
Bunnoter:
Sedertre, sandeltre, tonka, vanilje.
Det er ganske langt frå Dune til Fahrenheit, og den nye Fahrenheit er laaaangt frå den gamle. Eg kjøpte ein mini gamal sist eg var i Paris, av nostalgiske grunnar. Eg hadde ein gong eit forhold til Fahrenheit…
Dune og Fahrenheit er svært forskjellige, ja – men det er heldigvis helt mulig å like begge.
Kan du beskrive forskjellen mellom gammel og ny Fahrenheit, tror du?
Gamal Fahrenheit er skitnare, røffare i kantane, meir vaksen. Den hadde ei tydeleg personlegheit, som verkeleg var noko for seg sjølv. Ny er søtleg, emmen, med noko syrleg som eg ikkje likar.
Da må jeg passe på å få en sniff av den «gamle» en gang vi treffes 🙂
Selvfølgelig – Var fordi jeg likte den 🙂
Prøver å holde kjeft hvis jeg ikke liker 😆
Hihi! det er bra 🙂
Den hørtes fristende! kanskje verdt en liten snusetur til nærmeste parfymeri, så snart jeg får ungefri( leser for tiden lyrikk, og prøver meg på enderim)
Det må du gjøre. Håper du liker den 😀
Lyrikk er fint. En helt annen måte å lese på 🙂
Dune er det lenge siden jeg hadde, men den har jeg brukt mange flasker av. Tror jeg skal sniffe litt på den ved anledning 🙂 Nydlig sak, denne også!
Og jeg har også hatt et forhold til Fahrenheit, det var saker det…sukk.
Hehe, nostalgiske damene 😉
Ja, Irma – vi kan vandre i ørkendunene sammen 😀
hihi, i Oman vil jeg foreslå da 😉
Ja, det var en tanke 😀
I dag har jeg prøvd Dune Britt Åse 😀 Var akkurat som jeg husket den, og synes du har beskrevet den perfekt! Når den har sittet på en stund, blir den litt maskulin på en uimotståelig måte. Lurer faktisk på om jeg skal sette den opp på må-ha-lista! Jeg blir også med til Oman 😆
Å, så hyggelig 😀
Det blir litt av en tur. Jeg lurer på hva emiren (?) sier når vi kommer anstigende 😆
Sultanen, var det! hihihi!
Jeg tror vi blir godt tatt imot 🙂 til selvinvitert besøk til Amouage (helt fra Norge osv) og alle de andre spennende arabiske parfymene vi kan lukte på…
Sukk 😀
Klart vi blir godt mottatt på Amouage. Norske «jenter» er populære, og tror ikke vi behøver å være blonde engang. Om nødvendig, kan jeg godt bleke håret for anledningen 😀
Haha! jeg nøyer meg med mitt distingverte grå ved tinningen. Det skal nok inngyte respekt, tenker jeg 😉
😀
Ha ha litt pussig å lese dette. Fant nettopp fram Dune igjen. Den graves frem fra glemselen hver høst. Og av en eller annen grunn minner den meg om jul. Luktassosiasjoner er snåle greier!
Og grunnene til at jeg synes det var pussig å lese dette var både sammenfall i tid med at jeg nettopp har funnet den fram -men også litt fryd over at jeg ikke er mutters alene om å ha denne som en tidløs favoritt:-)
Det er enda en ting som er litt pussig. Som kanskje noen har forklaring på: Jeg synes duften fra krise-veskesprayen er enda bedre enn fra de ordinære flaskene. Er det bare meg?
Nei, det er ikke bare deg. Så rart! Jeg har gått og sammenlignet og lurt fælt. Veskesprayen er kraftigere og mer holdbar, synes jeg, og siden jeg har hatt den noen år har jeg vært på jakt etter å finne ut om Dune er blitt reformulert de siste årene, men har ikke funnet noe. Kanskje de har feilmerket veskesprayen, og den egentlig er en EdP?
Hm, jeg kjenner ikke noe til det
OK, da blir neste steg å spørre inn på POL og/eller Basenotes.
Og, der falt dommen. Jeg har spurt på Perfume of life, og der bekreftes det at Dune er reformulert.
Pokker!!
Jeg hater reformuleringer! Det de har gjort med Mitsouko, burde ikke vært lov 🙁
Jeg driver og overvåker Ebay nå, for se om noen skal selge noe de har hatt stående. Kryss fingrene 😀
Det er fordelen med å nettopp ha oppdaget parfyme som hobby, jeg har ikke luktet på noen av klassikerne før de ble reformulert. Og da vet jeg jo heller ikke hva jeg går glipp av og forholder meg kun til det jeg lukter her og nå 🙂
Sitter med Dune på armen nå, den er virkelig deilig! Føles veldig ren og elegant, uten å bli kjedelig. Havner definitivt på den lange ønskelista mi!
Her må jeg jo nå oppdatere med at jeg har hatt råflaks og funnet en nesten full 30 ml som har vært ansvarlig oppbevart siden 1992 hos en dame i USA. $18 fikk jeg den for, og DEN dufter som den skal 😀