Jeg føler meg som verdens mest heroiske. Det har pissregnet i hele dag, og det er 3 grader ute. Vi iførte oss støvler, sydvest, regnjakke og –bukse samt arbeidshansker, og så gikk vi i gang.  Min kjære jobbet med å få båten opp av sjøen, på plass i krybba og har tømt og spylt og fått tonnasjen klar for vinteren. Alt av puter og annet løst står på garasjeloftet hvor varmen er satt på,  så alt tørker. Vi tok opp tepper og puter fra utestua også, og slipper dermed å vinterlagre klamme tekstiler.

Det første jeg gjorde var å plukke inn resten av utetomatene og de siste erteblomstene:

Sommerparfyme på kjøkkenbenken er deilig   😀

Jeg kopierer to-do-lista fra forrige omgang, og kan med glede stryke ut stadig flere gjøremål.

-sette tilbake rosene og clematisene i uthusbedet
–tømme squash-pallekarmen
–tømme halvtømte jordsekker
–tømme agurkbaljen, tomatbøtta og en chilibøtte i drivhuset
–fylle uthusbedet med jord
-rydde i drivhuset
–såpevaske drivhuset innvendig, spyle drivhuset utvendig inkl takrenner
–rydde sammen div potter og brett fra her og der.
-tømme utendørs tomatbøtter
–tømme potter for ettåringer
–spyle og sette på lagring potter og kar
–sortere ut og sette på lagring skitne potter som skal tas vare på
–sortere ut og kaste de pottene som ikke skal tas vare på
–grovluke det aller verste i Skogsbedet.  Det er fortsatt mye igjen, men jeg sier meg ganske fornøyd.
-plante nyanskaffelser som pt står til spott & spe
-koble fra slanger, tømme dem og kveile dem opp i potteskuret.
–koble fra lukeåpneren i drivhuset.
-sette på takpresenningen på drivhuset.
-samle sammen og sette i potteskuret alle plantestøttene.

Ideelt sett burde jeg gravd opp det som skal bli det nye staudebedet før frosten kommer for alvor, slik at det kunne ligge der og bli porøst i frost og snø over vinteren, og derved bli mye lettere å jobbe med til våren, men det spørs om jeg rekker det.  Det er ikke barebare å grave bed her, hvor du ikke kan sette spaden noe sted, nesten, uten å støte på solide bjørke- og osperøtter. Usigelig frustrerende.

Vel, jeg har gått med den store spaden og stukket linja i alle fall. Det er en begynnelse. Antakelig burde jeg sette i gang med dette akkurat nå, for jorda er så myk og medgjørlig som bare det. Det spørs fortsatt.

Det store prydgresset, ‘Karl Voerster’, har fått belte rundt livet, for at det ikke skal legge seg så fryktelig ut over hele bedet, og flere av de mindre vintervakre staudene er klippet ned. De peneste frøstandene har fått stå, i alle fall noen av dem.

Alt bråkearbeid, som fordrer trykkluft og høytrykkspyler, er gjort i dag, så vi kan pusle med bobleplast i fred og ro i morra.

Nå er det full fyr i ovnen til glede for valne fingre og tær, jeg har hengt opp meiseboller utenfor uthuset til glede for småfaulene, og lørdagsfreden senker seg.