Soloppgang i Gjerstad – et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige

Soloppgang i Gjerstad – et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige

I dag morges kjørte jeg til Gjerstad. Sola gikk opp. Det var noen få varmegrader, men det hadde vært frost i natt, så gress og mose og lyng nede i skogbunn langs veien rundt meg lyste grønnhvitt av rim i skyggen. Foran meg svevet lyktemastene vektløse og gyllenorange i gjentakelse etter gjentakelse etter gjentakelse mot den lyst blå, rene himmelen. 

 

* * *

kamera ikke med.

0 kommentarer til «Soloppgang i Gjerstad – et forsøk på å beskrive det ubeskrivelige»

  1. Tjah – helt fram til i 12-13-tida. Da begynte jeg å feberfryse og nyse igjen. Derfor besluttet jeg å bli hjemme i morra.
    Orker IKKE å bli gående halvslækk i fjortendagersvis.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *