Her hos oss har vi på en måte to hager; den ene kaller jeg Hagehagen og den andre Skoghagen. Det er flere grunner til at vi velger å ha det slik. For det første er det grenser for hvor mye hagehage man faktisk ønsker å prioritere å rekke over å holde fin – for naturen prøver seg til stadighet og skal ta over, -og for det andre er det en del bonuspoeng ved å ha skoghage; veldig livlig fugleliv, lyng som dufter honning så man kan bli helt beruset, og bær. Nå er blåbæra moden, og jeg skal i gang med plukkeren denne uka. Det pleier å bli litt, og avlingen ser slettes ikke verst ut i år (heller).  Jeg føler meg priviligert som har slike ressurser å forsyne meg av, to meter fra terrassen.