Denne er bare lekker. Tua blir større og større for hvert år som går, og blomstene har en spennende utvikling; de starter blomstringen blygt bøyd nede ved bakken, og så strekker de seg opp på mørke stilker som matcher den lille «blushen» på baksiden av noen av kronbladene. Når blomstene eldes blir de nærmest limegrønne, og de står og står og står. Avgjort en plante jeg er veldig fornøyd med at jeg kjøpte!
Denne blomstrer for første gang hos meg nå, og jeg er superfornøyd. Er den ikke lekker?! Marsklosterklokkene som jeg har satt et par av i to bed, har begynt å legge på seg, og er nå på sitt aller lekreste. Alt skjer med lynfart i hagen nå. Da snøen forsvant kunne man formelig høre hvordan alle løkplantene og en del av staudene la bredsida til og ropte ‘kom an, vi har hastverk!» 😀 Jeg må ha med denne her også….
Jeg måtte ned på kne i bløtsnøen i ettermiddag, for dette var et herlig syn, syntes jeg. Fra mandag/tirsdag er det vårligere her igjen, og snøen forsvinner igjen. Sier Yr, og håper jeg er sant. Sett i et slikt lys er det vel egentlig bare litt pikant med hvite omgivelser å fotografere vårblomster i 🙂
Snøen ligger tjukk her fortsatt. Likevel; tysbasten stor og strutter med noen kvister over snøen, med feite knopper på, julerosa i trappekrukka har knopp der den dukker fram av snøen, og jammen blomstrer ikke cyclamen-inneplanten som svigerfar kom med før jul. Snøen på taket av potteskuret er prominent, og klar til å dette utfor. Vet ikke om det kommer helt fram på bildet, men kvistene på bjørka har fått denne brunfargen som er et helt umiskjennelig varsel om vår. Jeg…