Tenk, det er fortsatt sånn at vi kan hive noen brødskiver i en veske og tusle ut med båten rett etter jobb. Priviligert er det vel det heter Det var fam. Svane med tenåringene sine som var ute, foruten oss, et par-tre andre båter og seilere, og en reketråler. Er det noe finere enn disse svabergene med lav i alle de fargene, særlig det gule?! Skarven balanserer, speider og tørker vinger innimellom. Det er reint så vi føler…
-det er vel ikke nødvendig å si så mye…
En halvannen times spasertur i området rundt heimen kvalifiserer også som påsketur med fine fotomotiver. Her er jordet til en lokal bonde, hvor det om sommeren går kjøttfe og beiter. Nå går det skispor langs kanten av jordet ved skogen borte til høyre, og folk har begynt å tråkke opp stiene vi går på når det ikke er snø i skogen. Det er ikke lenge igjen til løvsprett og lysende hvitveis i bronsefarget eikeløv nå!
Det er ikke alle som har en sånn utsikt å hvile øynene på når det passer med en liten stund med endret fokus i løpet av arbeidsdagen. Oppe i skogen der ser vi titt og ofte rådyr om vinteren, og småfuglene huserer i buskaset. Trivelig! 😀
Jeg pleier å ta november ganske tungt, for å si det slik. Mangelen på lys, været som ofte er riktig ekkelt osv, tar energien. Men! Et par morgener med sånne soloppganger som dette, så kjenner man at formen stiger (det hjelper med litt jogging og svømming også, det skal være sagt 😉 ). Vinteren har sine velsignelser, – vi har ikke slike soloppganger ellers i året…
En svoger fylte rundt tall sist lørdag. Han ønsket seg selskap på tur i gave, og vi troppet opp. Til sammen var vi like mange store og små mennesker + hunder, som bursdagsbarnet fylte år. Han hadde vært der i forveien og merket løype så det var lett for alle å finne både fram og tilbake, og vi hadde bål med pølser, og kake. En veldig, veldig fin lørdag ble det, og vi er veldig takknemlige for at han…
Diverse stemor vi har hatt oppigjennom har lagt frøene sine til lagring mellom belegningssteinen på gangstien til inngangsdøra vår. Nå om dagen går jeg litt sånn tip toe for å unngå å tråkke på, særlig den over. Den er ufattelig søt der den står, i halv blomsterstørrelse og ca 2,5 cm høy. Når man tar bilde av slikt ligger man på alle fire med fua i været og ryggen til eventuelle forbipasserende – og kommer på etterpå at man…
Å spise «vennefangede», nykokte krabber med hjemmelaget basilikummajones og en fantastisk, hvit burgunder til, sammen med gode venner, og med en slik utsikt. Vel, – det er helt vidunderlig, og et klart høydepunkt på sommeren, sånn rett før ferien er over.
Dette er oksene til storbonden her i distriktet. Store, tette, svarte kjøttfe, som lever Herrens glade dager på jordet hvor jeg kjører forbi hver dag. De er et poetisk syn av muskler og ro, og jeg får lyst til å stoppe for å fotografere hver gang jeg passerer. Noen ganger på ettersommeren står det en stor bil utpå der, med navnet «Eide» på sida. Da blir det færre okser… Drømmen er å få fanget dem en dag hvor de klumper…
I alle fall en halvtime pågikk denne samtalen mellom fuglen i treet rett forut, og en annen borti skogen her. Til slutt løp jeg inn etter kameraet for å få med meg i alle fall noe. Fantastisk!!