Jeg har nettopp fått meg splitter nytt lånekort på biblioteket, som gir anledning til å låne bøker elektronisk. (Et vidunder!)   De siste dagene har jeg sittet og laget meg en lang liste med bøker jeg vil låne med tid og stunder, og da har det slått meg etter hvert som jeg har skrollet meg nedover side etter side med bokomslag;  omslagene på disse romanene som helt åpenbart ikke er beregnet på menn (hva vet jeg, forresten, det kan godt være at noen av disse også har menn som målgruppe, men jeg har nå mine tvil) ….

 

Jeg mener – ser de det selv, illustratørene og forlagene? De må da det?

Er det noe med at bilder av kvinner med ryggen til oss, på vei bort fra oss, i skimrende, vakre, gjerne pastellfargede landskaper, appellerer særlig til kvinner?  Jeg kjenner på at jeg blir irritert og mistenker at noen har meg mistenkt for å være litt enkel, fordi jeg er kvinne.   Jeg registrerer at bøker i mer »unisex» kategori ofte er mer abstrakte, eller viser mennesker med ansiktet mot oss, i aktivitet på en eller annen måte.   Et eksempel kan jo være disse av Jon Michelet – og jeg ser at genre er noe man kan drøfte, men likevel.

 Kall meg gjerne sur kjerring, det tåler jeg fint 🙂  Blir du også irritabel, eller synes du dette er dørgende uviktig ?