Du husker kanskje Hettie, Lettie og Nettie? Lenge levde de måkens glade dager her rundt huset hos oss, nidkjært passet på av mor og far, tanter og onkler og – forsåvidt – oss,   og foret på litt av hvert, tror jeg . I alle fall moreller og kirsebær.  Så, plutselig en dag, var det bare én igjen, og jeg mistenker alle kattene som også gjør krav på arealet her.  Skal vi si det er Hettie?   Hun tasset rundt her i en ukes tid, mens hun vokste og slo med de etterhvert større og sterkere vingene, og så var hun borte en dag.  Håper hun er ute på holmene og fisker eller noe.