(alle bildene er klikkbare)

Etter som svaberg og fredelige områder nede ved sjøen er blitt bebygd, er det blitt stadig vanskeligere for travle måkeforeldre å finne trygge steder å oppdra sine håpefulle. Dermed har de tydd  til skråninger og hustak her litt lenger opp i lia.  De siste årene er forsommertida dermed blitt preget av flygende helter som skriker og bedriver forsøksvis truende flygeatferd når folk og katter kommer for nær reir og kyllinger.

Disse tre kamuflasjefargete nøstene har for tiden sitt barneværelse ved huset her. Litt på tunet og mest foran huset, hvor foreldrene nok har fornemmet at et felt med flisdekking er den perfekte bakgrunn for flisfargete nøster.

Vi har smeltet totalt, og har døpt dem, som du skjønner. De har ikke helt lært å holde balansen ennå, så de vakler omkring her og slår ut med de dunkledde utvekstene som skal bli vinger en dag, mens de skriker og skriker etter mat, og skiter ned det meste.  Hageslangen er god å ha.

 

Det ser ut til at to av dem holder mye sammen, mens den tredje ofte tøffer omkring for seg selv og uforsker det meste.

 

Men det ser ut til at alle tre trives sammen også.

Er de ikke søte!?

Det ser nå ut til at foreldrene har begynt å venne seg til oss, i alle fall min kjære. De skriker ikke lenger når han går ut og beveger seg i nærheten av kyllingene. Jeg håper de snart aksepterer meg også.