Noe fikk meg til å vandre over en av de gjenværende skareflekkene på sørsida av huset for å sjekke om de gule krokusene kanskje kunne være i gang,  – og det er de!!  Hurra  😀    Og denne gangen er de til og med først. Vanligvis er det de andre, nærmere huset, som pleier å komme først, i ulike nyanser av lilla og »hvitt», men nå kom altså de med solfargen først.

Det  jeg imidlertid oppdaget  aller først var disse klosterklokkene, som brøyter og knekker seg veg opp gjennom skaren i tunbedet. Staaaakars – er de ikke fine og tøffe, vel?

Jeg ble så inspirert av disse funnene, at jeg fjernet gammelt gress av gressløken i karmen foran kjøkkenet, og så sådde jeg tomater.  Sist torsdag, altså 4.april (altfor seint, I know….) sådde jeg;  Gardener’s delight og Subarctic plenty (begge disse skal stå ute i terrassetrappa), Black Russian, Gresk bifftomat og Tidlig rød, samt to tettsådde potter med basilicum, – en til min søster og en til meg selv.  Nå står de til spiring på kjøkkenbordet, og jeg er ganske våryr.  Bare nå tempen stiger såpass at snøen forsvinner fra hagen, og Tysbasten kan begynne blomstringen, så er vi der  – og kan ødelegge neglene igjen.  Det er tradisjon  😀