Du husker meg kanskje? Det var jeg som følte meg så tom i hodet, og litt ullen også, når jeg tenker meg om. Nå har jeg fått hode, så nå kan jeg jo tenke. Jada.  Hår også. Tykt hår. Det er så tykt og tungt at jeg har trøbbel med å holde hodet oppe, så hun Britt Åse som har strikket meg lurer på om hun må klippe meg.  Hva synes du? Er det noe å bry seg om at hodet vingler litt? Er det ikke bare litt charming, liksom?

Vel, nå har Britt Åse strikket min første selekjole, og jeg må si jeg synes den er søt. Den skal bare dampes og få et par knapper, så er den klar. Og så får jeg gul genser til å ha inni. Jeg tror jeg skal bli ganske fin!