Byredo er et svensk, Stockholmbasert parfymehus, som ble grunnlagt i 2006 av Ben Gorham, som hoppet av kunststudier og –karriere for å vie seg til å skape dufter i stedet for bilder.

På nettsiden til Byredo forteller Gorham at selve tulipanduften er vanskelig/umulig å fange, og at han derfor har vært henvist til å skape en duft ut av ulike deler av tulipanen pluss andre substanser som kunne bidra til en duft som minner om tulipanduften.

La Tulipe is built around the idea of the tulip – a flower reminiscent of morning
moist gardens and by being one of the season’s first flowers to open its bud;
the tulip has become a symbol for the rebirth of spring.

«I have always loved tulips and decided to create a fragrance that spoke of the whole
idea of the flower. To do this I wanted to capture its shy characteristic – and
combine that with the expressive physicality it bears …” – Ben Gorham

Noter

Topp: Rabarbra, cyclamen, freesia
Hjerte: Tulipan
Bunn: Blondt treverk, vetiver

For meg starter La Tulipe med en kraftig, søt, vårblomstrende duft som ganske raskt får en slags “bite” ved seg som kanskje er rabarbra, som så vidt balanserer dette søte. Det er umiddelbart tydelig at dette ikke er en vinterduft!

Jeg får assosiasjoner til den mest intense april-/mai-/juniperioden når alt i hagen eksploderer i vårsol og vind, og jeg uavlatelig vimser rundt i hagen min og stikker nesa vellystig inn i alt som gir fra seg duft; narcisser, snøklokke, krokus, morelltreet, primula, tulipaner, syrin, hvitveis…

Likevel har jeg problemer med å skille ut noen av notene, selv freesiaen gjemmer seg i helheten, synes jeg. Andre har nevnt at freesia er omtrent det eneste som er framhevet her, men jeg kan ikke kjenne den spesielt.  Helt til å begynne med synes jeg La Tulipe minner om flere av disse mainstream florale duftene som du får sterkt nedsatt på parfymeriet ved slutten av hver sesong, som for min nese er litt – hva skal jeg si – kjedelige og endimensjonale.  La Tulipe blir imidlertid betraktelig “grønnere” etterhvert, og drar seg i retning en mer interessant, lett bittersøt, nesten litt besk, side. Rabarbra igjen, antar jeg.  Godt og vel en time etter påføring begynner La Tulipe å blekne ned i noe lett woodsy/blomsteraktig, fremdeles vårlig og søt, med bare et lite hint av vetiver – som ellers kan bli litt skarp og krass på meg. Her er helheten myk. Myk og ren og frisk og vårlig, med ganske bra sillage. Men, den tegner til å være lite holdbar.
Jeg skal ta vare på prøven og teste den igjen i slutten av april. Det kan være interessant å se om den gir et annet inntrykk da. Dagens konklusjon er at denne nok er deilig, men ikke deilig og holdbar nok til å brenne av SEK 950 for.

Jeg liker flakongene Byredo har valgt å presentere duftene sine i. Usentimentale og rene.