Vel , egentlig for alle årets måneder. Men, som HildeG og Abre påpeker, er november en måned hvor man likevel ofte føler seg temmelig down and out, og det passer slik sett godt å baske litt i negativiteter og irritasjoner.

1.  Kalde føtter. Vår, sommer og høst har jeg varme og gode føtter. I november blir de kalde. Så kalde at jeg våkner av det om natta noen ganger.

2. Å beskue meg selv i speilet hos frisøren. Lyset er alltid feil. Alle nedadgående linjer, skygger og doble haker blir fremhevet til det ypperste, og det er IKKE fremmende for selvtillit og glade tanker.

3. Moteordene; «Bærekraftig»,  «veikart», «stang ut»  osv. (lista er laaaang)  som «alle» i lange perioder, i alle fall tilsynelatende ukritisk, tyter ut av seg.

4. Genitivsapostrofer.  De brer om seg så det nærmer seg de villeste tilstander som er tøyset om hos AMO.  Noen bruker apostrof foran alle s-er i slutten av ord.

5. TV-reklamene for byggebransjen hvor han mannen (samme på alle reklamene tror jeg)  roper hele budskapet ut på en hysterisk, frenetisk og meeeget slitsom måte.

6. Glatte veier.

7. Idiotene som bremser ned til 60 km/t i 90-sone i morratrafikken på E18 for å slippe inn nølende og fomlete bilister fra akselerasjonsfeltet.  Konseptet flyt er tydeligvis vanskelig.

8. Radio»debatter» hvor ingen får lov til å fullføre en eneste refleksjon og «debatten» i hovedsak synes å være laget for å rendyrke et konfliktkonsept.

9.  Å stå midt på gulvet i en gruppe mennesker jeg egentlig ikke kjenner, og måtte small-talke.  Jeg er veldig dårlig på small talk.

10.Folk som begynner å snakke om noe annet når en annen allerede har ordet.

Vennlig hilsen sur kjerring.  Utøs gjerne ditt hjerte, du også  😉