Mitt bidrag i ukens bokstav i serien ABC i bilder, er altså en liten snutt om vindruen Aglianico.  Foranledning til at det ble akkurat dette, er at vi i går kveld åpnet flasken du ser på bildene (beklager den røde flekken på etiketten – den skal ikke være der, og skyldes min manns noe slomsete omgang med en vinåpner  😆  ), og ble slått av hvor aldeles grusomt vinen smakte. Dette er altså intet innlegg av typen “ai-ai-så-god-vin-jeg-fant!”, men snarere en betraktning omkring hvordan noe som i utgangspunktet var frastøtende etter hvert i det minste kan være interessant.

Nå skal det sies, at før vi åpnet denne flasken hadde vi forspist oss på skrei m/alt tilbehør hjertet kan begjære unntagen lever, med følge av en god Valpolicella og tilogmed en liten øl med en ørliten dram også – for godt mål. Vi hadde så lyst til å smake hvordan det artet seg med forskjellig drikke.  Sansene var dermed ikke de mest finslepne, kan du si.

Vi åpnet. Vi skjenket, vi betraktet – og slo fast at vinen er temmelig mørk, blåstikk i kanten av det røde.  Du ser glasset bak der, og kan antakelig ane den svartrøde fargen.

Deretter sveivet vi glasset et par runder,  stakk nesa over kanten på glasset og snuste begjærlig inn. Vi forventet å møte noe velbehagelig som vi stort sett gjør når vi prøver italienske viner i prisklassen 130-150, men det som møtte oss så sterkt her at vi rykket tilbake var:

Aceton (ser man det! aceton begynner jo også med A. Nesten magisk    😀   )

Vi smakte. Det smakte ….  kjemi. Sved litt på tungen. Æsj. Flasken og glassene ble stående. Det var forresten blitt så seint at egentlig var vann det mest fornuftige alternativet.

I dag har jeg gjenopptatt snusingen. Jeg kan ane noe bær- og lakrisaktig bak kjemien, som fortsatt er hjertelig tilstede.  Så har jeg bedrevet litt googling. Egentlig tror jeg vi må ha fått en dårlig flaske. Enten det, eller så har alle vinsmakerne som priser denne vinen på internettet mistet helt grepet.

Her er noen funn

Vinmopolet: Dyp blårød. Aroma preget av skogsbær, kirsebær og urter, hint av tørket frukt, balsam og lakris.  (hvem kan svare meg på hva slags aroma “balsam” er?)

Aperitif (juli 2007): Saftig, bærpreget anslag, noe jordsmonn, snille tanniner, kryddertoner mot slutten. Vurdering: vellaget vin som er best nå. Meget godt kjøp.

En artikkel fra Wine Weekly styrker  meg også i min overbevisningen om at her kan det kanskje være greit å ta flaska med tilbake til Polet og be om en ny.

Skulle du derfor være i besittelse av en uåpnet flaske Aglianico 2005 med  samme stempel på bakside-etiketten som du ser på bildet over, –vær litt på vakt.  Det kan være de har vært uheldige med et parti.