Og, der kom sommeren

Og, der kom sommeren

Jeg var ikke noe grei med engletrompeten min i vinter. Den sto der borte i en krok i drivhuset, med jord og røtter ganske kraftig amputert, og den fikk kanskje vann et par ganger i løpet av vinteren. Ut på seinvinteren skar jeg den ned en god del, og satte i gang med ordentlig vanning. Det kom, som forventet, grønne skudd. Men så daua de igjen, noe som fikk meg til å tolke at dett var dett, og så sluttet jeg å bry meg om hele trompeten, jeg mener – jeg hadde jo noen andre potter å ta meg av på den tida også…  

Min kjære spottet meg da jeg hadde tatt trompeten i luggen og var på vei til komposten med den. Han stoppet meg, skrapet i barken med en finger og fant grønt, og fratok meg deretter omsorgsansvaret for hele stasen.

Den fikk krukke, skikkelig jord, vann og maskulin pusling, og lang ut på sommeren brøt den nytt bladverk igjen.  Og, nå blomstrer den altså.  Den kan jo ingenlunde måle seg med Trines fossefall av noen planter, men dog.  Never give up, kunne også vært tittelen på denne posten.

 

0 kommentarer til «Og, der kom sommeren»

  1. Godt at den ble vurdert som en eksisterende organisme og bragt tilbake til livet! 🙂
    Flott eksemplar (trompeten, altså), hils din kjære og si det.

  2. Så heldig du er som har noen som kan ta over ansvaret for omsorgen for deg:-) Jeg skal selv prøve å overvintre min første engletrompeter i vinter……krysser fingrene for at det går bra.

  3. Flink den mannen din. 🙂
    Til neste år får den god jord, mye gjødsel og hedersplass fra våren av, ikke sant? 😉

    Bruggen min står med store knopper nå, så jeg har ikke tatt den inn ennå. Jeg sjekker dog temp-varsel hver kveld og er klar med duk å legge over om nødvendig. Jeg vil ha de siste blomstene også! :mrgreen:

Legg igjen en kommentar til Britt Åse Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.