Fotballklubben som akkurat har fått plass i mitt hjerte

Fotballklubben som akkurat har fått plass i mitt hjerte

I gamle dager, riktig gamle dager – da utestedene åpnet kl.19:00 og vi sto i kø for å komme inn fra kl.18:00 (og alle gikk hjem kl.01:00), og alle så tippekampen på vorspiel, da var det stemning foran tv-apparatene, da. Koselig, var det.  «Ding!» sa det fra skjermen når det kom scoringer, og de som hadde tippelapper jublet eller jamret, alt ettersom.

Siden har man blitt eldre og endret livssituasjon og i alle fall noen holdninger,  og utviklet seg til en sånn kvinne som programmessig hater fotballen og alt dens vesen, og freser over alle fotballsendingene som dekker ymse tv-kanaler fra vegg til vegg.

Men, -jeg savner altså denne lørdagskosen, og så har jeg vært litt misunnelig på alle jeg kjenner som faktisk fortsatt har den intakt, fordi de holder med et lag og følger med og sånn. Når det er store mesterskap merker jeg jo at jeg ikke er helt uinteressert, jeg heller, for da følger jeg med, og hyler «SKYT» fra sofakroken, og mener litt om offside og sånn.  Videre er jeg (i dag) blitt 52, og har landet på at hvis jeg har lyst til å begynne å interessere meg for fotball, så bare gjør jeg det.

Dette har ført til at en kompis som er betydelig mer enn gjennomsnittet interessert i og kunnskapsrik når det gjelder fotball (all idrett, egentlig) av meg har fått i oppgave å finne en klubb som skal bli «min» engelske fotballklubb. Kriterier: det må være et godt lag som spiller i den høyeste ‘divisjonen’, de må gjerne ha fine drakter, og minst èn norsk spiller. I går falt dommen.

Min klubb er Blackburn Rovers F.C.

Klubben har vakre drakter i blått og hvitt, bortedraktene er svarte/røde,  -og en nydelig logo; en rød rose (meget passende for hagegale meg) inni en blå sirkel hvor klubbens navn er skrevet i gult, og under – på den rød-hvite sokkelen under rundingen står det i svart skrift: «Arte et labore» . Vakkert!  Hjemmebanen vår heter Ewood park. Vi vant Premier League i 1995 og vi spiller i eliteserien nå (jeg vet ikke om det heter det, men det får gå – jeg er tross alt novise i dette her, og øver meg).  Morten Gamst Pedersen spiller i klubben min, -det ligger bilde av ham på hjemmesiden.

Neste (serie-)kamp er borte mot Everton på Goodison Park 16/8. Spennende! Nå skal jeg også fylle ut kuponger og sitte foran tv-en og se fotball og høre «ding!» og kose meg 😀

23 kommentarer til «Fotballklubben som akkurat har fått plass i mitt hjerte»

  1. Hmh. Det kunne vaert verre. Du kunne landa paa junaitid eller sjellsi. Men altsaa, selv om Riise ble solgt finnes det fortsatt bare ETT lag som er verdt aa stoette der borte: Liverpool. You’ll never walk alone!! 😀

  2. knis…
    gratulerer så masse med dagen!!! også må jeg si at din entusiasme for draktene (mer enn spillestil?) var festlig lesning for en fotballhater som meg 😀

  3. Neppe. Gaar ikke an naar du heier paa Blackburn. Jeg mener; de har Gamsten… 🙁 Nei, du blir nok gaaende alene frem til kjaerligheten til spillet tar deg til det eneste laget verdt aa heie paa i England; Liverpool FC. 😀

  4. Gratulerer med fotballag, det kan jeg like selv om jeg er enig med Alter Ego i at du har landet på helt feil lag 🙂

    Tenker at en tur på kamp med You´ll never walk alone blant tusenvis av fans får det på rett spor 😉

  5. Jeg mistenker at Sogndal vil trekke til seg flere menn. Av den typen som liker menn. Det kan jo foere til morsomme kamprop etterhvert:-D

    Men altsaa; det er greit aa vaere trofast. Bare at det er OGSAA lov til aa rette opp nybegynnerfeil, som for eksempel et skjebnesvangert valg…

  6. DER viste du at du har sluppet opp for argumenter. I win!!! *seiersdans* Naar du naa maa gaa kanossagang kan du huske en ting: You’ll never walk alone…

  7. Takk og takk, Vibeke!
    Jeg har heller ikke greie på fotball, jeg er bare så innmari spenningssøkende, haha!
    På supporterklubbens forum ble jeg ønsket velkommen med at «nå får du nye muligheter til å bli kjent med deg selv som et emosjonelt menneske», og ble lovet både opp- og nedturer. Det er bra!
    Jeg tror jeg er mer typen til kanossagang og oppognedturer enn til sånn overlegen «vi-er-best-og-har-den-fineste-sangen»-opplegg som disse Liverpool-folka holder på. Hirrhirr!

Legg igjen en kommentar til Britt Åse Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *