Fanget opp av
Kategori: Litteratur og kultur

Shopping

Shopping

Planlagt impuls. Jeg trengte nytt yttertøy, ny veske og et par “overgangssko”. Alle er nå kjøpt og betalt. Skoa er hakket mer “fotformske” enn jeg strengt tatt liker, men alternativet er skyhøye hæler eller typiske innesko, og da var valget enkelt. Dessuten var de rimelig rimelige. Jakka ble en slags kåpelignende konstruksjon som er ganske innsvinget, og lengre på sidene enn foran og bak. Jeg konstaterer at mine vesker blir mindre og mindre dameveskeaktige og mer og mer “ung-mann-med-veske-til-å-ha-pc’en-i”-aktige. Den…

Les mer Les mer

Imamen som frister

Imamen som frister

Jeg leser en fin bok om dagen; Huset ved moskeen, av Kader Abdolah. En velskrevet beretning om livet og menneskene i et hus tilknyttet landsbyens moske. Levende, nydelige beskrivelser av folk og tepper og mat og frukt og sukkertøy og trær og fugler og politiske spørsmål i en “hverdagslig” kontekst, samtidig som man føler tyngden av framtida – det vi vet nå. Dette foregår i tida før sjahen flyktet og Khomeini tok makta. Men altså, –det er en beskrivelse der,…

Les mer Les mer

Finkultur?

Finkultur?

Jeg bor i en by hvor "folkemeningen" ivrig bekjentgjør i lokalavisa at den ser på nytt folkebibliotek (i stedet for det fuktige, trange, uhensiktsmessige som har vært håpløst de siste 30 åra) som finkultur. Sukk…  

Blanke, mørke øyne

Blanke, mørke øyne

Vi besøkte Rembrandt-museet i Amsterdam for et par dager siden, og vi må nok tilbake, siden det er komplett umulig å fordøye alle de inntrykkene i annet enn småbiter. Dette innlegget har imidlertid til hensikt å spørre deg som har greie på malerkunst/kunsthistorie om din vurdering av disse øynene til Rembrandt. Altså: hva er regnet for å være årsaken til at alle Rembrandts kvinneskikkelser (bortsett fra de helt gamle) har slike øyne som hun på vedlagte eksempel?  Blanke, mørke, lett…

Les mer Les mer

Jeg har lest: Song for Eirabu av Kristine Tofte

Jeg har lest: Song for Eirabu av Kristine Tofte

Jeg er litt usikker på når det var jeg oppdaget Avil/Kristines (oversikt over alle de andre omtalene hos henne) blogg, og skjønte at hun var i gang med et bokprosjekt. Det er en stund siden, og jeg føler at jeg har fulgt skriveprosessen et godt stykke.  Innimellom har hun fortalt om kart og land og andre små glimt av det som skulle komme, til og med bokomslag (her fikk vi bloggleserne være med og mene noe om ulike alternativer /…

Les mer Les mer

Bokpakke

Bokpakke

Var på postkontoret i dag og hentet spennende pakke fra Haugen bok: Song for Eirabu Forfatter: Kristine Tofte   Den skarpsindige lavadelsmann av La Mancha Don Quijote Forfatter: Miguel de Cervantes Saavedra, med innledende essay av Ben Okri For øyeblikket leser jeg «Lesesirkelen» (irriterende og sytete, slurvete oversettelse, men grei nok likevel). I ventekø og neste bok i min egen lesesirkel (som vi, høyst uærbødig og svært knisende, kaller: Blodklubben «Boken»):  Salman Rushdies «Midnattsbarn» Ho-ho! Dette blir en kjekk sommer…

Les mer Les mer

I profumi di Firenze, Dolce Patchouly

I profumi di Firenze, Dolce Patchouly

I en av de små sidegatene til Piazza Signoria, like ved Palazzo Vecchio og Uffizi-museet, ligger en liten butikk som selger diverse produkter av urter, og dessuten parfymeoljer og parfymer av egen produksjon.; Spezieria erboriesteria “Palazzo Vecchio dott. di Massimo”. De bruker visstnok her –  i alle fall sier markedsføringen så – oppskrifter bestilt av Catherina av Medici. Parfymene er håndlagde av de fineste florale og botaniske oljer og essenser fra Italia og resten av verden. Duftene er å få kjøpt…

Les mer Les mer

På tur: Operaen

På tur: Operaen

  Bildet  forestiller toppen på veggen inne i atriet / uteplassen til de ansatte i Operaen. All kunst i huset er integrert (unntagen bysten av Bjørn Simensen), og dette er en slags skulptur eller hva man skal kalle det, som forestiller vevmønstre ordnet i rapporter. Litt sånn blindeskriftaktig, som endrer seg etter hvor man står ifht mønstrene og hvordan lyset er. Fascinerende!

Hagearbeidets vårlige viderverdigheter

Hagearbeidets vårlige viderverdigheter

Det går framover. Det går sakte, men altså framover. Det blir faktisk en del stolhaging med bok i fanget. For øyeblikket “Den trettende fortellingen”, en – hva skal jeg si – en langsom pageturner?  Stolhaging er en bra ting, men jeg burde få litt fart i fua hvis jeg skal bli ferdig. Intet priklet heller, ennå. Jeg må si jeg er spent på fertiliteten på et par av staudene mine, for eksempel den lys gule Digitalisen, og på Buddleija-en. Jeg…

Les mer Les mer