Det ble så godt , dette syltetøyet, at varigheten er såsomså. Så jeg gikk like godt i gang med ny forsyning i kveld, det er jo så fort gjort 🙂 Da min kjære fikk smake på batch #1 bemerket han at han syntes det godt kunne vært litt «friskere», og selv syntes jeg at mitt ble litt blassgult sammenlignet med Gunda sitt, som har en sånn flott, rik gyllengulrød farge. Derfor prøvde jeg med en liten vri. Jeg tok alt…
Dakars liten! Kanskje man skulle ta og gjøre ferdig? Skal få støttenner også, så blir han kanskje litt barskere 🙂
Noen selvsår seg, noen slynger seg bortom og noen er plantet der med vilje, og noen ganger blir sammensuriumet ganske all right, synes jeg. Det er ellers en sjau å få kuttet ned alle avblomstrede stauder, særlig ‘nebbene’, som er digre og på grensen til invasive, alle som en. Jeg har kommet til at innholdet i hagen min hadde passet bedre om jeg hadde to mål til med bed. Samme erkjennelse hvert eneste år. Hjelpes!
Scones er gjort på et blunk, og med hjemmelaget syltetøy av bringebær og nektariner blir det lekkert til en kopp te 🙂
Hehehe! jeg har fått ny mobiltelefon i litt prematur bursdagsgave :D. I bruksanvisningen er det forklart at symbolet varseltrekant må legges ekstra godt merke til. Første sted jeg støter på symbolet er: «pass på at du ikke skader neglene når du åpner bakdekselet». Jaja 😆
Jeg har husmoret igjen 🙂 Vi er så heldige å ha venner som «sitter på» veldig mange bringebærbusker, og vi ble innkalt til selvplukk i dag. Slikt kan man jo ikke motstå, og forresten hadde jeg kjøpt et kilo jordbær som jeg hadde tenkt å sylte også. Nå er både plukking og sylting unnagjort, og jeg er veldig stolt av meg selv. Tenk, tre slag hjemmelaget syltetøy på en uke! Jeg tok knapt halve vekta av bærene i sukker….
Jeg har latt meg inspirere av Gunda igjen, og i kveld har jeg dermed hatt et herlig anfall av husmor igjen. Det er nærmere bestemt hennes Nektarinsyltetøy jeg har forsøkt meg på. Foreløpig har jeg en mistanke om at de oppgitt 10 min koking i oppskriften ble for lite, og er forberedt på nytt oppkok med litt mer pektinpulver i morra. For øvrig brukte jeg sukker med ferdig tilsatt pektin og sitronsyre. Men smaken! Den er det ikke noe å…
– får premie. Har jeg bestemt 😀
Hun lille marsipanklumpen her holdt til ved nabobordet da vi spiste middag for noen dager siden, i Nyons, Frankrike. Hun var ikke bare søt, hun var svært livlig også, og dette var omtrent det skarpeste bildet jeg klarte å få til av henne, men du ser det – ikke sant? Supersøt! 😀